The Feeling Stronger Than Hate

The Feeling Stronger Than Hate

“The Feeling Stronger Than Hate” er en av sangene som skulle ut på albumet “The Creature With One Trillion Eyes”

Albumet ble til og med trykket opp, men aldri utgitt. Bortsett fra til et par utvalgte venner og bekjente som fikk et eksemplar.

Grunnene er mange. En av dem er at jeg ikke ble fornøyd med hverken cover-art-fargene, masteringen (som jeg endte med å gjøre opp igjen selv til slutt), cd-sleeve pappen og limen, ja til og med cd platen.

Ikke noe nytt under solen for musikk bransjen dette her dog. Platen ble trykket opp et par ganger før den ble lagt på is. Etterhvert gikk jeg videre og la nye planer, startet på et nytt album, med nye sanger.

90 % av sangene er tatt opp med ekte instrumenter i dette prosjektet, helt ned til ekte gitar forsterkere (ingen plugins/data), men på akkurat denne sangen er gitar improen fremført med en billig (analog) “gitar-amp simulator” kalt VOX-plug.

Den ble kjøpt, på den nå legendariske West LA Music for noen hundrelapper.

Men snikksnakk til side: komposisjonen er en del av en stor musikalsk grein som strekker seg hele veien til begynnelsen (og lengre). De som har følgt hele prosjektet, har trolig skjønt dette nå, og kan dra linjer tvers igjennom meg, og hele livet mitt. Og forhåpentligvis enda lengre, enda videre. Livet er som et tre, med røtter lengre enn greinene. 

 

Zephyrs

Zephyrs

Zephyrs er en av de tidlige sangene i dette prosjektet. Det vil si kompet og hoved instrumental delene.

Den ble skrevet når jeg var 12-13 år.

En del av sangene jeg har valgt å gi ut, er fra denne tiden. Jeg var definitivt mer blåøyd den gangen enn jeg er i dag. Jeg hadde stor tro på musikk og underholdnings bransjen. Litt som jeg opplever mange mennesker (utenfor bransjen) har den dag i dag.

Bransjen har forandret seg utrolig siden da, men «naturlovene» (i bransjen) er fremdeles de samme. Og det synest jeg er bra! (På passe diplomatisk vis, skal jeg ikke gå videre inn på dette temaet).

Jeg husker at jeg måtte stemme om gitaren for å spille mandolin stemmene på disse sangene, siden jeg ikke hadde en ekte mandolin på det tidspunktet. Men det ble det fort en forandring på!

Og et par år senere ble en versjon av sangen fremført akustisk med bandet mitt «Woo» (med mandolin) og forble på repertoaret til vi sluttet med akustiske konserter.

 

Life Was

Life Was

“Life was once a road,

then hope lied.”

Denne sangen skrev jeg i slutten av tenåra (rundt 98-00).

Jeg var tidvis en alvorlig og ambisiøs ung mann, som grublet og tenkte for mye.

Det er jeg tidvis ennå.

All denne grublingen er ikke bare positivt dog, og kan være rimelig slitsomt. Det er det likevel et trekk som jeg ikke ville vært helt foruten.

Men en betydelig mindre dose hadde vært en velsignelse.

Jeg husker godt at vi etterhvert øvde på sangen med bandet mitt Woo, med formål å fremføre den.

Bandet ble oppløst, eller rokert før vi kom så langt.

Det er litt artig å høre gamle spøkelser komme til live igjen i studioet, selv om det begynner å bli ganske vanlig etterhvert.

Men det er det snart slutt på! Ettersom jeg snart er ferdig med hele projektet!

Da skal jeg bare tenke fremover.

Eller ikke tenke i det hele tatt!

Nyte livet og smile hele veien til spotify banken.

 

Set In Bone

Set In Bone

Jeg startet på «Set In Bone» rundt samme tid som sangene: «River» og «I Went».

Det sier ikke så mye egentlig.

Ingenting når jeg tenker meg om.

Haugevis med låter blir skrevet hele tiden og samtidig. («Needle Take Me Home», «Haunted» (og mange, ennå ikke utgitt) ble laget i samme slengen).

Å beskrive tidslinjen til kunsten er som å beskrive en eksplosjon. Derfor prøver jeg å ikke gjøre det.

Det er nesten som om man jobber i parallelle verdener med forskjellige retninger, innenfor musikken. Innenfor alt egentlig.

Det føles litt som hukommelsen forholder seg til forskjellige realiteter og tidslinjer. Hvor vidt forskjellige opplevelser likeså godt kan ha skjedd samtidig, mens nært knyttede minner, som danner en enkel linje, egentlig kan stå årevis fra hverandre, både i tid og rom.

Uansett, jeg skal slutte å kjede deg i samtlige parallelle tidslinjer.

Og ønske deg en fin helg, i alle dine realiteter.

 

I'm Still Here

I'm Still Here

«I’m Still Here» er en eksperimentell sang som ble jammet på i en annen tid.

Den svevende introen (og slutten), er egentlig fra en annen sang, som heter «Spawn».

«Spawn» ble laget noen år senere og skulle være en overtyre til det første solo albumet mitt: «Evolver».

«Evolver» var en samling (elektro-pop-rock sanger) krydret med utenforstående temaer som gikk inn og ut mellom sangene og dannet et parallellt utrykk.

Etterhvert ble albumet så fullt av sanger og ideer at det kunne blitt til tre plater, så for logistikken skyld ble det meste lagt til side for å fokusere på et knippe låter, (typisk nok de siste som ble laget).

Når første EP-en til albumet kom ut (for å promotere det kommende albumet), besto den av de aller siste, 5 sangene jeg hadde jobbet på, enkelt og greit.

Realismen trumpet «storslåttheten» kan man kanskje si. Vi trengte å spille konserter og promotere platen, å dille rundt i studio, hjelper ikke stort med det.

 

Out Of Sand

Out Of Sand

“Out Of Sand” var egentlig ment å være åpningen (første sang) på et album jeg jobbet på for noen år siden.

Originalt var den betydelig mindre ambient enn utgivelsen her.

Siden dette er et «fem år langt album», blir sangene produsert eksklusivt for dette “albumet” og det gjør at det tidvis er store forandringer på hvordan jeg uttrykker meg i sangene (i forhold til hva jeg hadde tenkt i utganspunktet).

Jeg har typisk nok 3-4 innspillinger med forskjellige tilnærminger til sangene uansett, som ikke blir utgitt.

Uannsett, fjerde året er nå over, og mange milepæler har blitt nådd, og spesielt i år! En av dem er at jeg nå begynner på det siste året med musikk!

En spennende tid…!

Når jeg først ser tilbake vil jeg rette en stor takk til disse spesielle menneskene/kunstnerne:

Jetter Green

Martin Whatson

Maciek Jasik

Astrid McGarrighan

Rom Villaseran

Torje Sæbø

Stephanie Tuckwell

Magnar Moen

Blake Lewis

Magne Sandnes

Stephanie Tuckwell

Stane Jagodič

Chris Trueman

Line Hvoslef

Jeong Hur

Silje Heggren

Gerhard Stoltz

Tone Saastad

Els Geelen

Eigil Forberg

Rikke Ryge Petersen

Lotte H. Ustrup

Eirik Holmoyvik

Tim Ekberg

Tom Kosmo

Rikke Darling

Susanna Kajermo Törner

Petter L Nøstdal

Christian Bøen

Marius Martinussen

Henrik Skóra

Simone Hooymans

Håvard Legreid

Vilde Salhus Røed

Vegard Vindenes

Neoyookai

Arne Bakke

Robert Høyem

Aurora Cornelia

Et riktig godt nyttår til alle der ute!!

 

Alinear

Comment

Alinear

«Alinear» er en sang som var med å danne konseptet til verket «Cameron» (som ble fullført et år eller to etterpå).

Og er vel en slags krysning mellom, gregoriansk melodi tankegang, elektronika og hard post rock.

I motsetning til versjonene av «Control Looser» «Sign Reader» og «Sun High: Shadow Small» (fra Cameron), har denne utgivelsen en helt annen retning, og veldig lite felles med de andre sangene.

«Alinear» sto for seg selv som enkeltstående låt i begynnelsen, og har alltid vært en dynamisk affære. Det gjorde de ovenfornevnte sangene også, men i verket «Cameron» ble de vevd sammen, med andre temaer og arrangementer.

Samt forenklet og «usminket».

«Alinear» ble siden, tatt ut igjen av denne konteksten og produsert som selvstendig låt (ca et år etterpå det igjen).

I den anledning (samt at det er jul ;), presenterer jeg en ekstra utgivelse i dag, nemlig hele verket «Cameron» i sin helhet!

Med uutgitte & utgitte deler i ett eneste langt spor! (som også inneholder en helt annen versjon av «Alinear»).

Cameron ble fremført live i studio på en tagning, sammen med, Geir Arne Ose: Trommer og Audun Havåg: Bass

Vokal og noen ekstra gitarer ble lagt på i etterkant.

 

Comment