Etter flere innspillinger av «Butterfly for a Night», ønsket jeg å lage en nedstrippa versjon av den.
Sangen ble jobbet på sammen med låter som «Behind Bars», «Escaping Ixtlan» og «Part of your Compilation».
I dette prosjektet har jeg naturligvis hatt mange mini prosjekter, eller del-mål som jeg har jobbet med for å kunne nå målet: 5 år med ustoppelig musikk.
Ovenfornevnte sanger var også med i en samling på 12 låter som hadde arbeids tittelen «Project impossible» (sammen med enda flere sanger som «A Million Ways”, “Des Guise In The Skies”, “Exciter” og “Keep Your Arms Open”.
Nå er det ikke slik at disse låtene endte opp med å være mer umulige å ferdigstille i retrospekt, men det var et kritisk tidspunkt i prosjektet hvor jeg var avhengig av å få til en høy prosentandel av produksjonene jeg jobbet med, for å ikke slippe opp for tid og sanger (i forhold til deadline hver 14 dag).
Siden det var viktig at hver sang hadde sitt unike utrykk og formål som enkeltstående sang, ble grupper med låter testet i mange versjoner og over mange år før de ble sluppet. I en slik gruppe med sanger, kunne noen låter ha blitt jobbet på i 10 år mens andre ble ferdig-komponert på under en uke. Og arrangementene til låtene kunne variere fra veldig komplekse til super minimalistiske.
Samtidig gjorde dette det forfriskende og inspirerende å jobbe med musikken, da utrykkene og produksjonen aldri var lik.
Og det var en stor del av poenget.
Siden jeg har komponert musikk så lenge jeg kan huske, blir det fort kjedelig å gjøre det samme om og om igjen. Spesielt kjedelig er det å gjøre det «alle andre gjør», så produksjoner og sanger som minner om det andre gjør (altså, det mange vil kalle mainstream) blir naturlig forkastet. Eller med andre ord, vurdert som en klisjé.
“Butterfly For A Night” vil nok for en rocker bli vurdert som en klisjé i seg selv (som de fleste ballader). For meg dog, ville det bli en klisjé å arrangere sangen for orkestrert (da den stammer fra min livslange kjærlighet for klassisk musikk). Den måtte være mer nedbrutt og realistisk.
Ett av grepene for å gjøre dette var å spille den inn «live» med kun vokal, akustisk gitar og kontrabass.
Altså en arbeidsdemo, som trumfet ut større produksjoner av samme sang.
Om sangen hadde tilhørt en annen gruppe med låter i prosjektet, er det mulig den hadde fått en annen behandling, men jeg liker å tro at den ikke hadde det.
Visuell kunst av Nicholas Archer