Eastern Crossing

Eastern Crossing

“Eastern Crossing” er andre sats i et større verk, hvor tanken var å krysse forskjellige østlige musikkformer.

Sangene inneholder også en dose nordisk folkemusikk.

Som skrevet tidligere er jeg veldig fascinert av likhetene mellom forskjellige musikk-kulturer, fra norsk folkemusikk (som ikke er østlig i den forstand) til russisk og midt-østlig musikk. Men også mellom punk og orkestermusikk for den del.

Som alltid ble sangene tatt opp med ekte instrumenter, og det er ekstra stas når man får utfolde seg på mer utradisjonelle instrumenter.

Sangen inneholder pauker, orkester trommer og sitarer, men den største jobben var når jeg bestemte meg for å spille inn orkester arrangementet på egen hånd. Som betydde 49 celloer 4 kontrabassen og et par fioliner (ganger man det med 2-4 mikrofoner per stemme, blir det ganske mange spor). Heldigvis ble det ikke nødvendig å redigere for mye på opptakene i ettertid.

Jeg ville også at strykerne skulle høres litt ut som på gamle østlige plater. Altså ikke for sterile og «klassiske» i lyden.

 

Quadral

Quadral

“Quadral” er en del av et verk som er inspirert av: krysningen mellom nord- og sør-østlig musikk.

Det vil si, musikk fra Øst-Europa, samt Asia. Denne musikken har mange likhetstrekk fra nord til sør, og også til vår vestlige kultur.

Jo mer jeg lytter til denne musikken, jo mer fascinert blir jeg, og flere brikker faller på plass i et uoppnåelig stort bilde.

Innlysende nok kanskje, men som med alt: aldri belyst nok.

Det var gøy å spille inn disse sangene, og jeg fikk ta frem noen av mine “favoritt-instrumenter” (bla. sitarer, strykere, fløyter, + estoniske koral sang elementer).

Produksjonen var hovedsakelig improvisert (over melodi strukturen), så jeg har flere versjoner som er forskjellige, både i tempo, utrykk og «etnisitet».

 

The Feeling Stronger Than Hate

The Feeling Stronger Than Hate

“The Feeling Stronger Than Hate” er en av sangene som skulle ut på albumet “The Creature With One Trillion Eyes”

Albumet ble til og med trykket opp, men aldri utgitt. Bortsett fra til et par utvalgte venner og bekjente som fikk et eksemplar.

Grunnene er mange. En av dem er at jeg ikke ble fornøyd med hverken cover-art-fargene, masteringen (som jeg endte med å gjøre opp igjen selv til slutt), cd-sleeve pappen og limen, ja til og med cd platen.

Ikke noe nytt under solen for musikk bransjen dette her dog. Platen ble trykket opp et par ganger før den ble lagt på is. Etterhvert gikk jeg videre og la nye planer, startet på et nytt album, med nye sanger.

90 % av sangene er tatt opp med ekte instrumenter i dette prosjektet, helt ned til ekte gitar forsterkere (ingen plugins/data), men på akkurat denne sangen er gitar improen fremført med en billig (analog) “gitar-amp simulator” kalt VOX-plug.

Den ble kjøpt, på den nå legendariske West LA Music for noen hundrelapper.

Men snikksnakk til side: komposisjonen er en del av en stor musikalsk grein som strekker seg hele veien til begynnelsen (og lengre). De som har følgt hele prosjektet, har trolig skjønt dette nå, og kan dra linjer tvers igjennom meg, og hele livet mitt. Og forhåpentligvis enda lengre, enda videre. Livet er som et tre, med røtter lengre enn greinene. 

 

Zephyrs

Zephyrs

Zephyrs er en av de tidlige sangene i dette prosjektet. Det vil si kompet og hoved instrumental delene.

Den ble skrevet når jeg var 12-13 år.

En del av sangene jeg har valgt å gi ut, er fra denne tiden. Jeg var definitivt mer blåøyd den gangen enn jeg er i dag. Jeg hadde stor tro på musikk og underholdnings bransjen. Litt som jeg opplever mange mennesker (utenfor bransjen) har den dag i dag.

Bransjen har forandret seg utrolig siden da, men «naturlovene» (i bransjen) er fremdeles de samme. Og det synest jeg er bra! (På passe diplomatisk vis, skal jeg ikke gå videre inn på dette temaet).

Jeg husker at jeg måtte stemme om gitaren for å spille mandolin stemmene på disse sangene, siden jeg ikke hadde en ekte mandolin på det tidspunktet. Men det ble det fort en forandring på!

Og et par år senere ble en versjon av sangen fremført akustisk med bandet mitt «Woo» (med mandolin) og forble på repertoaret til vi sluttet med akustiske konserter.

 

Life Was

Life Was

“Life was once a road,

then hope lied.”

Denne sangen skrev jeg i slutten av tenåra (rundt 98-00).

Jeg var tidvis en alvorlig og ambisiøs ung mann, som grublet og tenkte for mye.

Det er jeg tidvis ennå.

All denne grublingen er ikke bare positivt dog, og kan være rimelig slitsomt. Det er det likevel et trekk som jeg ikke ville vært helt foruten.

Men en betydelig mindre dose hadde vært en velsignelse.

Jeg husker godt at vi etterhvert øvde på sangen med bandet mitt Woo, med formål å fremføre den.

Bandet ble oppløst, eller rokert før vi kom så langt.

Det er litt artig å høre gamle spøkelser komme til live igjen i studioet, selv om det begynner å bli ganske vanlig etterhvert.

Men det er det snart slutt på! Ettersom jeg snart er ferdig med hele projektet!

Da skal jeg bare tenke fremover.

Eller ikke tenke i det hele tatt!

Nyte livet og smile hele veien til spotify banken.

 

Set In Bone

Set In Bone

Jeg startet på «Set In Bone» rundt samme tid som sangene: «River» og «I Went».

Det sier ikke så mye egentlig.

Ingenting når jeg tenker meg om.

Haugevis med låter blir skrevet hele tiden og samtidig. («Needle Take Me Home», «Haunted» (og mange, ennå ikke utgitt) ble laget i samme slengen).

Å beskrive tidslinjen til kunsten er som å beskrive en eksplosjon. Derfor prøver jeg å ikke gjøre det.

Det er nesten som om man jobber i parallelle verdener med forskjellige retninger, innenfor musikken. Innenfor alt egentlig.

Det føles litt som hukommelsen forholder seg til forskjellige realiteter og tidslinjer. Hvor vidt forskjellige opplevelser likeså godt kan ha skjedd samtidig, mens nært knyttede minner, som danner en enkel linje, egentlig kan stå årevis fra hverandre, både i tid og rom.

Uansett, jeg skal slutte å kjede deg i samtlige parallelle tidslinjer.

Og ønske deg en fin helg, i alle dine realiteter.

 

I'm Still Here

I'm Still Here

«I’m Still Here» er en eksperimentell sang som ble jammet på i en annen tid.

Den svevende introen (og slutten), er egentlig fra en annen sang, som heter «Spawn».

«Spawn» ble laget noen år senere og skulle være en overtyre til det første solo albumet mitt: «Evolver».

«Evolver» var en samling (elektro-pop-rock sanger) krydret med utenforstående temaer som gikk inn og ut mellom sangene og dannet et parallellt utrykk.

Etterhvert ble albumet så fullt av sanger og ideer at det kunne blitt til tre plater, så for logistikken skyld ble det meste lagt til side for å fokusere på et knippe låter, (typisk nok de siste som ble laget).

Når første EP-en til albumet kom ut (for å promotere det kommende albumet), besto den av de aller siste, 5 sangene jeg hadde jobbet på, enkelt og greit.

Realismen trumpet «storslåttheten» kan man kanskje si. Vi trengte å spille konserter og promotere platen, å dille rundt i studio, hjelper ikke stort med det.