When These Days Are Over

When These Days Are Over

Jeg komponerte «When These Days Are Over» i 1994-95. Dette var en tid jeg spilte i akustisk band, men ønsket å legge grunnlaget for et elektrisk ensemble.

Tekst og melodi (på denne versjonen) ble laget av Stig Lundblad-Sandbakk (ca ett år senere) i startfasen til vårt nye elektriske band.

På nyåret i 1997 tok vi med oss denne og to andre låter til Lydkjellern studio i Ålesund. Hvor vi var så heldige å få jobbe med vår venn, lydguru og inspirator Erik Valderhaug.

Det var alltid spennende å høre en sang (med alle sine parti og intrikate deler) for første gang igjennom høyttalerne i et studio.

Arrangement som inntil da hadde levd i hodet, og kun eksistert i skrivet form på partitur og notater, ble til virkelighet.

Utgivelsen her, er basert på et konsert opptak (med nettopp Erik Valderhaug bak spakene) hvor resten av arrangementet er trofast lagt på, slik det ble komponert i sin tid.

Trommer: Geir Arne Ose

Bassgitar: Audun Havåg

Visuell kunst: Boaz Aharonovitch

 

Last Lullaby

Last Lullaby

Riffet på «Last Lullaby» ble født i en lang impro/jam session med bandet mitt.

Lydbølgene fra jammen, ble så fanget på en minidisk, og satt sammen med hundrevis av andre minidisker; på en hylle (som også hadde hundrevis av kassetter). Alle med live opptak.

Merkelig nok husker jeg ganske godt hva som er på disse opptakene, men aldri hvor de ligger, (altså på hvilken disk eller kassett). Det er ikke akkurat lett å gi disse abstrakte lydene huskbare navn.

Sangen ble så videre komponert og tatt opp i studio for utgivelse med mitt solo prosjekt.

Litt som i bloggen om «Steal The Day Back» så ble denne sangen senere brukt i bandet mitt Ninth, selv om jeg hadde produsert den for mitt solo prosjekt.

Sangen ble fremført land og strand, og i forskjellige land, før den nå har kommet hjem, og blitt en del av dette 5 år lange monumentet av galskap.

 

Purpose With No Meaning

Purpose With No Meaning

Denne sangen ble skrevet i LA rett etter jeg hadde kjøpt meg en ny gitar (Martin D45).

Når jeg skrev teksten lekte jeg med å snu på forskjellige utsagn som gir mening (for meg), til å bli det motsatte.

Jeg synest dette var ganske fascinerende, mer en jeg hadde trodd faktisk.

Det ble innlysende at der var en direkte sammenheng mellom de konstruktive og meningsfylte «prinsippene» man «tror på», og bekymringer og ting som gjør en usikker.

Med andre ord: det som gjør meg glad henger sammen med det som gjør meg trist, ganske bokstavelig.

 

Juncture

Juncture

«Juncture» er hovedsakelig et lekende gitar stykke som ble tatt opp på sparket (sammen med en haug andre låter). Selve sangen var riktignok komponert på et tidligere tidspunkt.

Den er usminket og uprodusert. Opptak som dette blir gjort uten «studio hatten på», og handler mer om spilling i øyeblikket (enn feks. tanker om utgivelse). Tapen bare ruller, mens låter på låter blir fremført.

Klangen på vokalen er fra rommet som låta ble tatt opp i, og sier kanskje noe om hvor høy en stemme egentlig er i forhold til en akustisk gitar.

På akustiske opptak er det er ofte instrumentene som må skrues opp i miksen, det er ikke tilfelle i rock produksjoner.

 

Steal The Day Back

Steal The Day Back

«Steal The Day Back» ble skrevet til soloprosjektet mitt, mens jeg holdt på å ferdigstille mitt første solo album, som skulle hete «Evolver»

(Det har jeg skrevet om før, så skal ikke gjøre det igjen:)

Den ble skrevet sammen med sanger som «Night», «Come» og «Alinear».

Etterhvert som jeg startet mitt nye band (Ninth) ble det aktuelt å spille inn sanger til vår første EP og senere album.

«Steal The Day Back» og andre sanger fra albumet jeg hadde spilt inn, ble derfor brukt (til Ninth), men det ble lagt på ny vokal med vokalisten som skulle fronte bandet (først Stein Hevrøy, og senere Per-Helge Lande).

Sangen ble tatt opp tre ganger med tre forskjellige vokalister før den kom ut.

Låta ble valgt ut som innslag på Midem festivalen (i Cannes) under «Norsk innovativ populærmusikk».

Samt ble vi invitert til å spille på diverse festivaler og konserter med den. Blant annet «Norwegian Wood festivalen» (som vi måtte trekke oss fra pga. en USA turné).

Men tilbudet om å spille sangen i Grieghallen, under et arrangement med fokus på mental helse, var kanskje den mest givende forespørselen.

 

Mirror Release Me

Mirror Release Me

“Mirror Release Me” ble komponert rundt et slags clavinett type riff, et instrument jeg var meget begeistret for i tenårene.

Den gangen, jaktet jeg ned alt jeg kunne komme over av gammel funk, jeg studerte disse clavinet arrangementene og slet og strevde i årevis med å få dem til på gitar.

Senere ble det en del av måten jeg spiller på.

Selve sangen ble laget over noen måneder på bussen og på vei til og fra studioet.

Så arrangementet og teksten var klar når jeg startet innspillingen.

Visuell kunst av James Roper

 

Fire

Fire

«Fire» er et av mange gitarstykker jeg har underholdt meg selv med, siden tenårene.

Mange versjoner og improer har blitt gjort på den, opp igjennom årene.

Denne versjonen ble tatt opp live i stuen min (etter noen pils en fin sommerkveld).

Etter det tok jeg frem celloen og improviserte inn tre spor på toppen av gitaren, og det var det.

Høres enkelt ut, men sangstrukturen, tekst og melodi, var selvfølgelig jobbet igjennom over mange år.

“Fire” er en sang som kanskje er utfordrende for noen, men jeg er veldig glad i låten og atmosfæren den bringer.

Attityden er ganske fandenivoldsk, noe som jeg synest er en positiv ting!

 

Ishtar Rise

Ishtar Rise

“Ishtar Rise” er siste del i verket som jeg begynte på sist gang.

Deler av improvisasjonene ble fremført live sammen med trommer og bass.

Alltid gøy å krysse kulturer med tradisjonelle instrumenter, og bruke dem i en helt annen setting.

Tidligere i år var det banjo som sitar (og den ekte sitaren som russisk plukke-instrument).

I dette tilfelle var det mandolinen som måtte reise østover, og spille førstefiolin i en midt-østlig impro.

(Jeg har alltid likt å bruke mandolinen til østlige «greier», men har sjelden fått muligheten til å bruke det på konsert eller innspilling).

Med meg på opptaket:

Bjørn Tore Kronen Taranger: Trommer

Audun Havåg: Bass

 

As We Speak

As We Speak

“As We Speak” er første del av et større konsept. Siste del vil bli presentert neste uke.

Sangen ble blant annet spillt inn med en mandriola (som er en slags mandolin med 12 strenger).

Jeg kjøpte mandriolaen i tolvårsalderen for 500 kroner, av et gammelt par som hadde den til pynt på hytta.

Jeg fikk vite at den var veldig gammel, og at ingen visste hvor den kom fra.

At den er gammel vises godt på den.

Men den har en fantastisk klang!, og den er lettspillt og ren i båndene,

Etterhvert har den blitt så skrøpelig at jeg ikke tør å bruke den til annet enn studio arbeid.

Selv om jeg har hatt flere gode mandoliner opp igjennom årene, tar jeg helst av fire strenger på mandriolaen og bruker den som mandolin, på grunn av den fenomenale klangen.

 

The Run

The Run

Denne sangen ble komponert og tatt opp for soloprosjektet mitt «Ninth project».

Når jeg hadde nok sanger til er helt album, spillte jeg dem inn i studioet mitt, og snakket med Yngve Sætre, og vi gikk i gang med å gå igjennom låtene i hans Duper studio.

Samtidig som vi gikk igjennom låtene, ble mitt hovedband «Woo» oppløst.

Jeg bestemte meg da for å lage et nytt band rundt låtene i «Ninth project», bandet ble kalt «Ninth».

Vokalen ble tatt opp på nytt med Stein Hevrøy, som skulle bli hoved-vokalisten til «Ninth». Sangen ble deretter mikset av Andrew Scheps. Etter en stund sluttet Stein i bandet, og vokalen måtte takes opp på nytt, denne gang med Per-Helge Lande som vokalist. Sangen ble igjen sendt til Andrew Scheps for miksing.

Etter en stund sluttet Per Helge også. Vi gikk igjennom en fire-fem vokalister til før jeg la ned hele bandet.

Så det er på en måte godt å få disse sangene «hjem igjen» i dette prosjektet da jeg originalt var i studio og sang på dem selv når jeg laget dem.

Dette er en stor del av grunnen til at jeg gjør dette prosjektet,

Siden så mange sanger (med blod svette og tårer) har blitt lagt ned i forskjellige band som fort nok har blitt oppløst. Det føltes da riktig å gi dem ut under eget navn og synge dem selv, slik at musikken igjen ikke skal bli avbrutt av musikere med kalde føtter!

 

Raised, Embraced & Erased

Raised, Embraced & Erased

Denne versjonen av «Raised, Embraced & Erased», startet sitt liv på en turnébuss i statene i 2005. Tatt opp på batteridrevet mikrostudio under fart, -på vei til neste konsert (en eller annen plass i Ohio).

Gitarer og trommer har riktig nok blitt tatt opp igjen (flere ganger) etterpå.

Veiene er så beine i statene, at bilturen (fra østkysten til vestkysten) føles som å stå i ro.

 

Eastern Crossing

Eastern Crossing

“Eastern Crossing” er andre sats i et større verk, hvor tanken var å krysse forskjellige østlige musikkformer.

Sangene inneholder også en dose nordisk folkemusikk.

Som skrevet tidligere er jeg veldig fascinert av likhetene mellom forskjellige musikk-kulturer, fra norsk folkemusikk (som ikke er østlig i den forstand) til russisk og midt-østlig musikk. Men også mellom punk og orkestermusikk for den del.

Som alltid ble sangene tatt opp med ekte instrumenter, og det er ekstra stas når man får utfolde seg på mer utradisjonelle instrumenter.

Sangen inneholder pauker, orkester trommer og sitarer, men den største jobben var når jeg bestemte meg for å spille inn orkester arrangementet på egen hånd. Som betydde 49 celloer 4 kontrabassen og et par fioliner (ganger man det med 2-4 mikrofoner per stemme, blir det ganske mange spor). Heldigvis ble det ikke nødvendig å redigere for mye på opptakene i ettertid.

Jeg ville også at strykerne skulle høres litt ut som på gamle østlige plater. Altså ikke for sterile og «klassiske» i lyden.

 

Quadral

Quadral

“Quadral” er en del av et verk som er inspirert av: krysningen mellom nord- og sør-østlig musikk.

Det vil si, musikk fra Øst-Europa, samt Asia. Denne musikken har mange likhetstrekk fra nord til sør, og også til vår vestlige kultur.

Jo mer jeg lytter til denne musikken, jo mer fascinert blir jeg, og flere brikker faller på plass i et uoppnåelig stort bilde.

Innlysende nok kanskje, men som med alt: aldri belyst nok.

Det var gøy å spille inn disse sangene, og jeg fikk ta frem noen av mine “favoritt-instrumenter” (bla. sitarer, strykere, fløyter, + estoniske koral sang elementer).

Produksjonen var hovedsakelig improvisert (over melodi strukturen), så jeg har flere versjoner som er forskjellige, både i tempo, utrykk og «etnisitet».

 

The Feeling Stronger Than Hate

The Feeling Stronger Than Hate

“The Feeling Stronger Than Hate” er en av sangene som skulle ut på albumet “The Creature With One Trillion Eyes”

Albumet ble til og med trykket opp, men aldri utgitt. Bortsett fra til et par utvalgte venner og bekjente som fikk et eksemplar.

Grunnene er mange. En av dem er at jeg ikke ble fornøyd med hverken cover-art-fargene, masteringen (som jeg endte med å gjøre opp igjen selv til slutt), cd-sleeve pappen og limen, ja til og med cd platen.

Ikke noe nytt under solen for musikk bransjen dette her dog. Platen ble trykket opp et par ganger før den ble lagt på is. Etterhvert gikk jeg videre og la nye planer, startet på et nytt album, med nye sanger.

90 % av sangene er tatt opp med ekte instrumenter i dette prosjektet, helt ned til ekte gitar forsterkere (ingen plugins/data), men på akkurat denne sangen er gitar improen fremført med en billig (analog) “gitar-amp simulator” kalt VOX-plug.

Den ble kjøpt, på den nå legendariske West LA Music for noen hundrelapper.

Men snikksnakk til side: komposisjonen er en del av en stor musikalsk grein som strekker seg hele veien til begynnelsen (og lengre). De som har følgt hele prosjektet, har trolig skjønt dette nå, og kan dra linjer tvers igjennom meg, og hele livet mitt. Og forhåpentligvis enda lengre, enda videre. Livet er som et tre, med røtter lengre enn greinene. 

 

Zephyrs

Zephyrs

Zephyrs er en av de tidlige sangene i dette prosjektet. Det vil si kompet og hoved instrumental delene.

Den ble skrevet når jeg var 12-13 år.

En del av sangene jeg har valgt å gi ut, er fra denne tiden. Jeg var definitivt mer blåøyd den gangen enn jeg er i dag. Jeg hadde stor tro på musikk og underholdnings bransjen. Litt som jeg opplever mange mennesker (utenfor bransjen) har den dag i dag.

Bransjen har forandret seg utrolig siden da, men «naturlovene» (i bransjen) er fremdeles de samme. Og det synest jeg er bra! (På passe diplomatisk vis, skal jeg ikke gå videre inn på dette temaet).

Jeg husker at jeg måtte stemme om gitaren for å spille mandolin stemmene på disse sangene, siden jeg ikke hadde en ekte mandolin på det tidspunktet. Men det ble det fort en forandring på!

Og et par år senere ble en versjon av sangen fremført akustisk med bandet mitt «Woo» (med mandolin) og forble på repertoaret til vi sluttet med akustiske konserter.

 

Life Was

Life Was

“Life was once a road,

then hope lied.”

Denne sangen skrev jeg i slutten av tenåra (rundt 98-00).

Jeg var tidvis en alvorlig og ambisiøs ung mann, som grublet og tenkte for mye.

Det er jeg tidvis ennå.

All denne grublingen er ikke bare positivt dog, og kan være rimelig slitsomt. Det er det likevel et trekk som jeg ikke ville vært helt foruten.

Men en betydelig mindre dose hadde vært en velsignelse.

Jeg husker godt at vi etterhvert øvde på sangen med bandet mitt Woo, med formål å fremføre den.

Bandet ble oppløst, eller rokert før vi kom så langt.

Det er litt artig å høre gamle spøkelser komme til live igjen i studioet, selv om det begynner å bli ganske vanlig etterhvert.

Men det er det snart slutt på! Ettersom jeg snart er ferdig med hele projektet!

Da skal jeg bare tenke fremover.

Eller ikke tenke i det hele tatt!

Nyte livet og smile hele veien til spotify banken.

 

Set In Bone

Set In Bone

Jeg startet på «Set In Bone» rundt samme tid som sangene: «River» og «I Went».

Det sier ikke så mye egentlig.

Ingenting når jeg tenker meg om.

Haugevis med låter blir skrevet hele tiden og samtidig. («Needle Take Me Home», «Haunted» (og mange, ennå ikke utgitt) ble laget i samme slengen).

Å beskrive tidslinjen til kunsten er som å beskrive en eksplosjon. Derfor prøver jeg å ikke gjøre det.

Det er nesten som om man jobber i parallelle verdener med forskjellige retninger, innenfor musikken. Innenfor alt egentlig.

Det føles litt som hukommelsen forholder seg til forskjellige realiteter og tidslinjer. Hvor vidt forskjellige opplevelser likeså godt kan ha skjedd samtidig, mens nært knyttede minner, som danner en enkel linje, egentlig kan stå årevis fra hverandre, både i tid og rom.

Uansett, jeg skal slutte å kjede deg i samtlige parallelle tidslinjer.

Og ønske deg en fin helg, i alle dine realiteter.

 

I'm Still Here

I'm Still Here

«I’m Still Here» er en eksperimentell sang som ble jammet på i en annen tid.

Den svevende introen (og slutten), er egentlig fra en annen sang, som heter «Spawn».

«Spawn» ble laget noen år senere og skulle være en overtyre til det første solo albumet mitt: «Evolver».

«Evolver» var en samling (elektro-pop-rock sanger) krydret med utenforstående temaer som gikk inn og ut mellom sangene og dannet et parallellt utrykk.

Etterhvert ble albumet så fullt av sanger og ideer at det kunne blitt til tre plater, så for logistikken skyld ble det meste lagt til side for å fokusere på et knippe låter, (typisk nok de siste som ble laget).

Når første EP-en til albumet kom ut (for å promotere det kommende albumet), besto den av de aller siste, 5 sangene jeg hadde jobbet på, enkelt og greit.

Realismen trumpet «storslåttheten» kan man kanskje si. Vi trengte å spille konserter og promotere platen, å dille rundt i studio, hjelper ikke stort med det.

 

Out Of Sand

Out Of Sand

“Out Of Sand” var egentlig ment å være åpningen (første sang) på et album jeg jobbet på for noen år siden.

Originalt var den betydelig mindre ambient enn utgivelsen her.

Siden dette er et «fem år langt album», blir sangene produsert eksklusivt for dette “albumet” og det gjør at det tidvis er store forandringer på hvordan jeg uttrykker meg i sangene (i forhold til hva jeg hadde tenkt i utganspunktet).

Jeg har typisk nok 3-4 innspillinger med forskjellige tilnærminger til sangene uansett, som ikke blir utgitt.

Uannsett, fjerde året er nå over, og mange milepæler har blitt nådd, og spesielt i år! En av dem er at jeg nå begynner på det siste året med musikk!

En spennende tid…!

Når jeg først ser tilbake vil jeg rette en stor takk til disse spesielle menneskene/kunstnerne:

Jetter Green

Martin Whatson

Maciek Jasik

Astrid McGarrighan

Rom Villaseran

Torje Sæbø

Stephanie Tuckwell

Magnar Moen

Blake Lewis

Magne Sandnes

Stephanie Tuckwell

Stane Jagodič

Chris Trueman

Line Hvoslef

Jeong Hur

Silje Heggren

Gerhard Stoltz

Tone Saastad

Els Geelen

Eigil Forberg

Rikke Ryge Petersen

Lotte H. Ustrup

Eirik Holmoyvik

Tim Ekberg

Tom Kosmo

Rikke Darling

Susanna Kajermo Törner

Petter L Nøstdal

Christian Bøen

Marius Martinussen

Henrik Skóra

Simone Hooymans

Håvard Legreid

Vilde Salhus Røed

Vegard Vindenes

Neoyookai

Arne Bakke

Robert Høyem

Aurora Cornelia

Et riktig godt nyttår til alle der ute!!

 

Alinear

Comment

Alinear

«Alinear» er en sang som var med å danne konseptet til verket «Cameron» (som ble fullført et år eller to etterpå).

Og er vel en slags krysning mellom, gregoriansk melodi tankegang, elektronika og hard post rock.

I motsetning til versjonene av «Control Looser» «Sign Reader» og «Sun High: Shadow Small» (fra Cameron), har denne utgivelsen en helt annen retning, og veldig lite felles med de andre sangene.

«Alinear» sto for seg selv som enkeltstående låt i begynnelsen, og har alltid vært en dynamisk affære. Det gjorde de ovenfornevnte sangene også, men i verket «Cameron» ble de vevd sammen, med andre temaer og arrangementer.

Samt forenklet og «usminket».

«Alinear» ble siden, tatt ut igjen av denne konteksten og produsert som selvstendig låt (ca et år etterpå det igjen).

I den anledning (samt at det er jul ;), presenterer jeg en ekstra utgivelse i dag, nemlig hele verket «Cameron» i sin helhet!

Med uutgitte & utgitte deler i ett eneste langt spor! (som også inneholder en helt annen versjon av «Alinear»).

Cameron ble fremført live i studio på en tagning, sammen med, Geir Arne Ose: Trommer og Audun Havåg: Bass

Vokal og noen ekstra gitarer ble lagt på i etterkant.

 

Comment