As We Speak

As We Speak

“As We Speak” er første del av et større konsept. Siste del vil bli presentert neste uke.

Sangen ble blant annet spillt inn med en mandriola (som er en slags mandolin med 12 strenger).

Jeg kjøpte mandriolaen i tolvårsalderen for 500 kroner, av et gammelt par som hadde den til pynt på hytta.

Jeg fikk vite at den var veldig gammel, og at ingen visste hvor den kom fra.

At den er gammel vises godt på den.

Men den har en fantastisk klang!, og den er lettspillt og ren i båndene,

Etterhvert har den blitt så skrøpelig at jeg ikke tør å bruke den til annet enn studio arbeid.

Selv om jeg har hatt flere gode mandoliner opp igjennom årene, tar jeg helst av fire strenger på mandriolaen og bruker den som mandolin, på grunn av den fenomenale klangen.

 

The Run

The Run

Denne sangen ble komponert og tatt opp for soloprosjektet mitt «Ninth project».

Når jeg hadde nok sanger til er helt album, spillte jeg dem inn i studioet mitt, og snakket med Yngve Sætre, og vi gikk i gang med å gå igjennom låtene i hans Duper studio.

Samtidig som vi gikk igjennom låtene, ble mitt hovedband «Woo» oppløst.

Jeg bestemte meg da for å lage et nytt band rundt låtene i «Ninth project», bandet ble kalt «Ninth».

Vokalen ble tatt opp på nytt med Stein Hevrøy, som skulle bli hoved-vokalisten til «Ninth». Sangen ble deretter mikset av Andrew Scheps. Etter en stund sluttet Stein i bandet, og vokalen måtte takes opp på nytt, denne gang med Per-Helge Lande som vokalist. Sangen ble igjen sendt til Andrew Scheps for miksing.

Etter en stund sluttet Per Helge også. Vi gikk igjennom en fire-fem vokalister til før jeg la ned hele bandet.

Så det er på en måte godt å få disse sangene «hjem igjen» i dette prosjektet da jeg originalt var i studio og sang på dem selv når jeg laget dem.

Dette er en stor del av grunnen til at jeg gjør dette prosjektet,

Siden så mange sanger (med blod svette og tårer) har blitt lagt ned i forskjellige band som fort nok har blitt oppløst. Det føltes da riktig å gi dem ut under eget navn og synge dem selv, slik at musikken igjen ikke skal bli avbrutt av musikere med kalde føtter!

 

Raised, Embraced & Erased

Raised, Embraced & Erased

Denne versjonen av «Raised, Embraced & Erased», startet sitt liv på en turnébuss i statene i 2005. Tatt opp på batteridrevet mikrostudio under fart, -på vei til neste konsert (en eller annen plass i Ohio).

Gitarer og trommer har riktig nok blitt tatt opp igjen (flere ganger) etterpå.

Veiene er så beine i statene, at bilturen (fra østkysten til vestkysten) føles som å stå i ro.

 

Eastern Crossing

Eastern Crossing

“Eastern Crossing” er andre sats i et større verk, hvor tanken var å krysse forskjellige østlige musikkformer.

Sangene inneholder også en dose nordisk folkemusikk.

Som skrevet tidligere er jeg veldig fascinert av likhetene mellom forskjellige musikk-kulturer, fra norsk folkemusikk (som ikke er østlig i den forstand) til russisk og midt-østlig musikk. Men også mellom punk og orkestermusikk for den del.

Som alltid ble sangene tatt opp med ekte instrumenter, og det er ekstra stas når man får utfolde seg på mer utradisjonelle instrumenter.

Sangen inneholder pauker, orkester trommer og sitarer, men den største jobben var når jeg bestemte meg for å spille inn orkester arrangementet på egen hånd. Som betydde 49 celloer 4 kontrabassen og et par fioliner (ganger man det med 2-4 mikrofoner per stemme, blir det ganske mange spor). Heldigvis ble det ikke nødvendig å redigere for mye på opptakene i ettertid.

Jeg ville også at strykerne skulle høres litt ut som på gamle østlige plater. Altså ikke for sterile og «klassiske» i lyden.

 

Quadral

Quadral

“Quadral” er en del av et verk som er inspirert av: krysningen mellom nord- og sør-østlig musikk.

Det vil si, musikk fra Øst-Europa, samt Asia. Denne musikken har mange likhetstrekk fra nord til sør, og også til vår vestlige kultur.

Jo mer jeg lytter til denne musikken, jo mer fascinert blir jeg, og flere brikker faller på plass i et uoppnåelig stort bilde.

Innlysende nok kanskje, men som med alt: aldri belyst nok.

Det var gøy å spille inn disse sangene, og jeg fikk ta frem noen av mine “favoritt-instrumenter” (bla. sitarer, strykere, fløyter, + estoniske koral sang elementer).

Produksjonen var hovedsakelig improvisert (over melodi strukturen), så jeg har flere versjoner som er forskjellige, både i tempo, utrykk og «etnisitet».

 

The Feeling Stronger Than Hate

The Feeling Stronger Than Hate

“The Feeling Stronger Than Hate” er en av sangene som skulle ut på albumet “The Creature With One Trillion Eyes”

Albumet ble til og med trykket opp, men aldri utgitt. Bortsett fra til et par utvalgte venner og bekjente som fikk et eksemplar.

Grunnene er mange. En av dem er at jeg ikke ble fornøyd med hverken cover-art-fargene, masteringen (som jeg endte med å gjøre opp igjen selv til slutt), cd-sleeve pappen og limen, ja til og med cd platen.

Ikke noe nytt under solen for musikk bransjen dette her dog. Platen ble trykket opp et par ganger før den ble lagt på is. Etterhvert gikk jeg videre og la nye planer, startet på et nytt album, med nye sanger.

90 % av sangene er tatt opp med ekte instrumenter i dette prosjektet, helt ned til ekte gitar forsterkere (ingen plugins/data), men på akkurat denne sangen er gitar improen fremført med en billig (analog) “gitar-amp simulator” kalt VOX-plug.

Den ble kjøpt, på den nå legendariske West LA Music for noen hundrelapper.

Men snikksnakk til side: komposisjonen er en del av en stor musikalsk grein som strekker seg hele veien til begynnelsen (og lengre). De som har følgt hele prosjektet, har trolig skjønt dette nå, og kan dra linjer tvers igjennom meg, og hele livet mitt. Og forhåpentligvis enda lengre, enda videre. Livet er som et tre, med røtter lengre enn greinene. 

 

Zephyrs

Zephyrs

Zephyrs er en av de tidlige sangene i dette prosjektet. Det vil si kompet og hoved instrumental delene.

Den ble skrevet når jeg var 12-13 år.

En del av sangene jeg har valgt å gi ut, er fra denne tiden. Jeg var definitivt mer blåøyd den gangen enn jeg er i dag. Jeg hadde stor tro på musikk og underholdnings bransjen. Litt som jeg opplever mange mennesker (utenfor bransjen) har den dag i dag.

Bransjen har forandret seg utrolig siden da, men «naturlovene» (i bransjen) er fremdeles de samme. Og det synest jeg er bra! (På passe diplomatisk vis, skal jeg ikke gå videre inn på dette temaet).

Jeg husker at jeg måtte stemme om gitaren for å spille mandolin stemmene på disse sangene, siden jeg ikke hadde en ekte mandolin på det tidspunktet. Men det ble det fort en forandring på!

Og et par år senere ble en versjon av sangen fremført akustisk med bandet mitt «Woo» (med mandolin) og forble på repertoaret til vi sluttet med akustiske konserter.

 

Life Was

Life Was

“Life was once a road,

then hope lied.”

Denne sangen skrev jeg i slutten av tenåra (rundt 98-00).

Jeg var tidvis en alvorlig og ambisiøs ung mann, som grublet og tenkte for mye.

Det er jeg tidvis ennå.

All denne grublingen er ikke bare positivt dog, og kan være rimelig slitsomt. Det er det likevel et trekk som jeg ikke ville vært helt foruten.

Men en betydelig mindre dose hadde vært en velsignelse.

Jeg husker godt at vi etterhvert øvde på sangen med bandet mitt Woo, med formål å fremføre den.

Bandet ble oppløst, eller rokert før vi kom så langt.

Det er litt artig å høre gamle spøkelser komme til live igjen i studioet, selv om det begynner å bli ganske vanlig etterhvert.

Men det er det snart slutt på! Ettersom jeg snart er ferdig med hele projektet!

Da skal jeg bare tenke fremover.

Eller ikke tenke i det hele tatt!

Nyte livet og smile hele veien til spotify banken.

 

Set In Bone

Set In Bone

Jeg startet på «Set In Bone» rundt samme tid som sangene: «River» og «I Went».

Det sier ikke så mye egentlig.

Ingenting når jeg tenker meg om.

Haugevis med låter blir skrevet hele tiden og samtidig. («Needle Take Me Home», «Haunted» (og mange, ennå ikke utgitt) ble laget i samme slengen).

Å beskrive tidslinjen til kunsten er som å beskrive en eksplosjon. Derfor prøver jeg å ikke gjøre det.

Det er nesten som om man jobber i parallelle verdener med forskjellige retninger, innenfor musikken. Innenfor alt egentlig.

Det føles litt som hukommelsen forholder seg til forskjellige realiteter og tidslinjer. Hvor vidt forskjellige opplevelser likeså godt kan ha skjedd samtidig, mens nært knyttede minner, som danner en enkel linje, egentlig kan stå årevis fra hverandre, både i tid og rom.

Uansett, jeg skal slutte å kjede deg i samtlige parallelle tidslinjer.

Og ønske deg en fin helg, i alle dine realiteter.

 

I'm Still Here

I'm Still Here

«I’m Still Here» er en eksperimentell sang som ble jammet på i en annen tid.

Den svevende introen (og slutten), er egentlig fra en annen sang, som heter «Spawn».

«Spawn» ble laget noen år senere og skulle være en overtyre til det første solo albumet mitt: «Evolver».

«Evolver» var en samling (elektro-pop-rock sanger) krydret med utenforstående temaer som gikk inn og ut mellom sangene og dannet et parallellt utrykk.

Etterhvert ble albumet så fullt av sanger og ideer at det kunne blitt til tre plater, så for logistikken skyld ble det meste lagt til side for å fokusere på et knippe låter, (typisk nok de siste som ble laget).

Når første EP-en til albumet kom ut (for å promotere det kommende albumet), besto den av de aller siste, 5 sangene jeg hadde jobbet på, enkelt og greit.

Realismen trumpet «storslåttheten» kan man kanskje si. Vi trengte å spille konserter og promotere platen, å dille rundt i studio, hjelper ikke stort med det.

 

Out Of Sand

Out Of Sand

“Out Of Sand” var egentlig ment å være åpningen (første sang) på et album jeg jobbet på for noen år siden.

Originalt var den betydelig mindre ambient enn utgivelsen her.

Siden dette er et «fem år langt album», blir sangene produsert eksklusivt for dette “albumet” og det gjør at det tidvis er store forandringer på hvordan jeg uttrykker meg i sangene (i forhold til hva jeg hadde tenkt i utganspunktet).

Jeg har typisk nok 3-4 innspillinger med forskjellige tilnærminger til sangene uansett, som ikke blir utgitt.

Uannsett, fjerde året er nå over, og mange milepæler har blitt nådd, og spesielt i år! En av dem er at jeg nå begynner på det siste året med musikk!

En spennende tid…!

Når jeg først ser tilbake vil jeg rette en stor takk til disse spesielle menneskene/kunstnerne:

Jetter Green

Martin Whatson

Maciek Jasik

Astrid McGarrighan

Rom Villaseran

Torje Sæbø

Stephanie Tuckwell

Magnar Moen

Blake Lewis

Magne Sandnes

Stephanie Tuckwell

Stane Jagodič

Chris Trueman

Line Hvoslef

Jeong Hur

Silje Heggren

Gerhard Stoltz

Tone Saastad

Els Geelen

Eigil Forberg

Rikke Ryge Petersen

Lotte H. Ustrup

Eirik Holmoyvik

Tim Ekberg

Tom Kosmo

Rikke Darling

Susanna Kajermo Törner

Petter L Nøstdal

Christian Bøen

Marius Martinussen

Henrik Skóra

Simone Hooymans

Håvard Legreid

Vilde Salhus Røed

Vegard Vindenes

Neoyookai

Arne Bakke

Robert Høyem

Aurora Cornelia

Et riktig godt nyttår til alle der ute!!

 

Alinear

Comment

Alinear

«Alinear» er en sang som var med å danne konseptet til verket «Cameron» (som ble fullført et år eller to etterpå).

Og er vel en slags krysning mellom, gregoriansk melodi tankegang, elektronika og hard post rock.

I motsetning til versjonene av «Control Looser» «Sign Reader» og «Sun High: Shadow Small» (fra Cameron), har denne utgivelsen en helt annen retning, og veldig lite felles med de andre sangene.

«Alinear» sto for seg selv som enkeltstående låt i begynnelsen, og har alltid vært en dynamisk affære. Det gjorde de ovenfornevnte sangene også, men i verket «Cameron» ble de vevd sammen, med andre temaer og arrangementer.

Samt forenklet og «usminket».

«Alinear» ble siden, tatt ut igjen av denne konteksten og produsert som selvstendig låt (ca et år etterpå det igjen).

I den anledning (samt at det er jul ;), presenterer jeg en ekstra utgivelse i dag, nemlig hele verket «Cameron» i sin helhet!

Med uutgitte & utgitte deler i ett eneste langt spor! (som også inneholder en helt annen versjon av «Alinear»).

Cameron ble fremført live i studio på en tagning, sammen med, Geir Arne Ose: Trommer og Audun Havåg: Bass

Vokal og noen ekstra gitarer ble lagt på i etterkant.

 

Comment

Sun High: Shadow Small

Comment

Sun High: Shadow Small

Selv om jeg gir ut en sang hver fjortende dag, er sangene ofte laget, årevis i mellom. Ja, til og med tiår.

Som med mange kjente band og artister, (såvel som ukjente) går man ofte igjennom faser (som med livet generelt).

Etter voldsomme produksjoner, får man kanskje behov for minimalisme og det usminkede. En plate kan dreie seg om å fange en god «live sound», mens platen etterpå kan være et forsøk på å produsere sanger uten noe rot i virkeligheten.

«Sun High: Shadow Small» (og resten av «Cameron» samlingen) ble tatt opp, i en tid hvor sanger som «I Am A Snake» ble fremført frekvent på konserter. Det var da naturlig å gjøre noe annet i mellom slagene

Med meg på opptaket:

Audun Havåg: Bass gitar

Geir Arne Ose: Trommer

 

Comment

Sign Reader

Comment

Sign Reader

Sign Reader er del nummer to i verket «Cameron».

Og er nok den sangen (i verket), som har blitt forandret mest på.

Opprinnelig var den ganske så symfonisk og full av arpeggioer (noter) og synkoper (rare rytmer). Og den var innom «koralt» lydbilde såvel som latinsk.

Nå er det ingenting igjen av det, og grovt sett bare noen enkle gitar-grep og sang, samt en helt annen stemning og utrykk.

Grunnen vet jeg faktisk ikke. Jeg bare registrerer at det har blitt slik, nå som jeg skriver denne bloggen.

Med meg på opptaket:

Audun Havåg: Bass gitar

Geir Arne Ose: Trommer

 

Comment

Control Looser

Comment

Control Looser

Control Looser er første sang i et større stykke som heter «Cameron»

Originalt var verket tiltenkt og arrangert for stryk, blås, og piano (blant annet).

Men det var ikke bare bare å produsere et helt orkester den gangen.

Det var hverken teknologisk, praktisk eller økonomisk gjennomførbart.

Så disse sangene måtte legges til siden, inntil muligheten åpnet seg.

Men, hele verket ble spillet inn “live” (på ett take), sammen med, Geir Arne Ose og Audun Havåg. Delvis for dokumentasjons skyld.

Og selv om jeg (nå for tiden), jobber med strykearrangementer nærmest daglig, synest jeg likevel at dette opptaket (med kun gitar, bass og trommer) var mer spennende og originalt (enn det tette og polyfoniske orkester arrangementet).

Begrensingene gjør at man må strekke seg, og skaper noe nytt og kreativt. Det er ikke lenger mer eksotisk med stryk og elektroniske instrumenter. Nei, kanskje tvert imot.

Videre, ønsket jeg å bevare en slags “jordnær” og “old school” produksjon på denne samlingen, med lite lyd-behandling, samt få instrumenter og effekter.

Med meg på sessionen:

Audun Havåg: Bass

Geir Arne Ose: Trommer

 

Comment

I Am A Snake

Comment

I Am A Snake

Opptaket av “I Am A Snake” er basert på et liveopptak, og sangen ble fremført mye med bandet mitt Woo.

Jeg komponerte den spesifikt for å fremføres på en scene, noe jeg ofte gjør.

Mesteparten av sangen og idéene ble laget uten instrumenter (altså i hodet mitt), i form av dagdrømming, fantasi, eller ønsketenkning om du vil. Det meste blir laget slik.

Litt som når B-gjengen drømmer om å gjøre et dags arbeid.

Den tiden skrev jeg ned idéer og konsepter på små gule post-it lapper. Jeg har sikkert tusen slike lapper liggende, samt en haug med små gule notatbøker.

Med meg på opptaket:

Audun Havåg: Bass

Geir Arne Ose: Trommer

 

Comment

Reality Dive

Comment

Reality Dive

Reality Dive er en sang som ble «leket med» i bandet Woo, men fremført først når jeg skiftet navn til «Ninth»

Den var veldig engasjerende på live konserter, og brukte å dra ut i lange improvisasjoner.

Noe som var min favoritt greie på konserter, for da kan du på en måte surfe på energien til publikum, og vibben som oppstår i rommet.

Det jeg liker aller minst, musikalsk sett, er å jobbe i studio faktisk (kanskje, kun toppet av å jobbe med late musikere attpåtil ;).

 

Comment

Aim Practice

Comment

Aim Practice

Aim Practiec er en kort låt som hovedsakelig ble spillt på øvingslokalet (med bandet mitt Woo).

Som regel i forveien til en annen sang; som vil bli presentert neste uke.

Sangen var ukomplisert men morsom å spille. En type sang som likeså godt ble dradd på akustisk gitar, og uten trommer.

Llitt rart å velge et spesielt arrangement å kle den i, da sanger som disse egentlig ikke har noen fast form.

 

Comment

Before The Storm

Comment

Before The Storm

“Before The Storm” ble komponert rundt 2000.
Dette opptaket er fra 2001. Det tar fremdeles litt pusten fra meg når jeg ser opptaks-filer som har blitt jobbet på, i så lang tid!


Det er litt overveldende prøve å «forbedre» de originale opptakene uten å ødelegge vibben og den originale tolkningen. Det gjelder alle (tidligere innspillte) låter egentlig. 
Så i dette tilfeller, for å demonstrere det, har jeg inkludert to ekstra versjoner av «Before The Storm»  med digital singelen: den originale innspillingen fra 2001, samt, en remiks fra 2014. 
(Jeg er ikke sikker på hvilken jeg liker best)


Jeg husker at jeg fikk skryt av produsenter og «musikk folk» for «Before The Storm» (i sin tid) , og den var en (av mange sanger) som derfor ble bukt til å promotere bandet mitt (woo).

Sangen ble tatt opp, og ment for utgivelse på EP’en «Suntitled Playlist» med samme band. Morsomt nok, er alle sangene fra denne EP-en nå utgitt i dette prosjektet. 

Strykearrangementet her, ble spillt med fiolin bue på gitar. (Hadde ikke strykeinstrumenter den gang)

Med meg på innspillingen:
Geir Arne Ose: Trommer
Audun Havåg: Bass

 

Comment

Dark Horse

Comment

Dark Horse

“Dark Horse” er, som forrige sang, hentet fra «War (pt 3)» konseptet. 

Igjen handler sangen om indre og ytre spenninger. 

Mer om dette verket kan leses om i forrige blogg innlegg  

Det vil ikke bli utgitt flere sanger fra denne samlingen i dette prosjektet. 

 

 

Comment