Denne sangen var fast inventar med bandet mitt Woo fra start til slutt, men den ble sjelden fremført.
Sangen var "pønka" og "hardcore" på en annen måte enn bandet Woo var kjent for (konsertene våre hadde dessuten mer en nok energisk musikk som det var). 
Men den var for meg, en av låtene som definerte bandets visjon, den satt holdningen og standarden for noe av det vi ville formidle. 

Hovedtema på sangen ble laget nesten som en spøk, i en tid jeg ikke spilte i band.

Jeg har alltid likt å blande spøk med kreativitet når jeg jobber med andre musikere. Jeg merker at dette hjelper mange til å slå seg løs, da de blir mindre kritiske til seg selv. Personlig har jeg ingen problem med å ta fyr kreativt i grav alvor, men elsker derimot å tulle! Det hjelper jo så ekstremt på humøret!, som igjen hjelper på kreativiteten. 

Og enorme mengder tøys har det blitt opp igjennom årene. 
Jeg har så mye idiotisk på opptak at jeg kunnet startet et alternativ prosjekt med galskap. 

Oprinnelig var sangen ment å være litt "lettere" i fremtoningen, altså ikke så hard, vrengt og rask. Jeg laget også en flamenco (akustisk) versjon av sangen, som ble vurdert for utgivelse, men siden dette er en biografisk lydbok på fem år;  måtte det bli denne versjonen, som var slik den typisk ble fremført. 

En ting som jeg har erfart som mikser og produsent opp igjennom årene, er at det er lett å forvandle en sang fra å være energisk til å bli agressiv, med få veldig enkle grep. Det sier litt om ansvaret til mikseren.

Men for denne låten, ville jeg ha litt agressivitet,  eller litt i overkant fremoverlent holdning.

Produksjonen er basert på et øvingsopptak fra bandet Woo, det vil si, nye trommer og gitarer har blitt lagt oppå minidisk opptaket. 

Visuell kunst er laget av utrolige Torje Sæbø. Hans bidrag til prosjektet er enormt, og jeg har mye fantastisk kunst fra Torje, som jeg kan knapt vente med å vise dere. 
Torje har utstilling på Lindesnes Havhotell denne helgen (25-27/03/16) jeg anbefaler alle som er i nærheten å stikke innom!


Med på innspillingen
Geir Arne Ose: Akustiske trommer