Denne sangen laget jeg når jeg var "bare guttungen", og er en av de tidligste sangene i prosjektet. Etter en handletur i bygdas musikksjappe, hadde jeg kjøpt mine første to gitar pedaler: en vrengpedal og en ekko pedal.
Det var billigste sort, og merket er totalt ukjent for meg i dag, men du verden så utrolig gøy!
Men, jeg kjeder meg ganske fort med effekter, så det blir ikke brukt så mye av dem i praksis. Effekter blir lett forutsigbart, og det får (nesten) alle som bruker dem til å høres like ut. Bisarrt nok, liker jeg å tilnærme meg gitaren litt som en synth, eller et blankt ark, hvor jeg prøver å lage klanger eller emulere andre instrumenter, uten effekter, det er mer underholdende.
Jeg er ikke spesielt glad i kaker heller! (har du hørt på makan?) Det kan gå år og dag før jeg får trangen, selv i selskaper. Men når jeg slår til, sparer jeg ikke på kruttet! Litt som med effekter, når jeg først begynner er det ikke måte på! (Ok, jeg må inrømme at jeg har melket "matmetafor-kuen" nok i bloggen min, jeg lover å finne andre virkemidler fra nå av).
Sangen forandret seg opp igjennom årene, slik sanger ofte gjør, men gitar arrangementet, laget med min første ekko pedal, er note for note slik det var i begynnelsen.
Melodi og vokal temaer, ble komponert mange år etterpå.
Jeg ville ha en usminket vokal på denne sangen, så på utgivelsen finner du ingen kompressorer eller annet dill, (ikke krydder-dill) som jeg lett bruker på noen sanger.
Vokal melodien, var ment å ha et slags salme/folkelig preg over seg, i kontrast til gitar og trommer, men tematikken er på ingen måte religiøs.
Folkemusikk (og historie generelt) er en utømmelig kilde på så mange måter. Den forteller så utrolig mye om oss mennesker og vår felles identitet (ikke et radikalt utsagn nei, men kan det understrekes nok?)
Jeg er nok ingen typisk "folkemusiker" dog, men mer optatt av å skape nytt.
Jeg innbiller meg likevel at det er lettere å strekke seg fremover om man tar med seg de store dønningene fra fortiden.
Kommersielt sett er dette kanskje litt ukult (for tiden), men helt forståelig i andre kontekster, merkelig nok.
I bunn og grunn er alle komponister et produkt av folkemusikken, bevisst eller ei. Så jeg hadde følt meg litt uærlig om jeg fornektet den, eller overså den.
Jeg er ikke sikker på at ærlighet varer lengst dog, ihvertfall ikke utifra det historiebøkene forteller oss, men jeg tror på at sannhet kan gi deg utømmelig energi...
