Ideen med denne sangen var at den skulle være temmelig minimalistisk.
Tekst og tone er naiv og enkel, men reflekter en kald verden.
Ofte er det de mest uskyldige som bukker under først, mot de harde realitetene.
Jeg forandret noe av teksten, spesielt mot slutten, slik at den skulle bli mer tvetydig.
Selv om sangen er en av de enkleste i hele prosjektet, føles den likevel nesten overkjørende og uforutsigbar i sin knapphet. Det skjer mye på kort tid. Dette var poenget, strukturen er en del av budskapet.
