Noen verk, blant annet “Summerfall”, ha blitt komponert i tyngre faser av mitt liv.

Som tidligere sagt, komponerer jeg ofte positive sanger når jeg har det litt tøft, for å motivere meg. Da komponerer jeg "toner" jeg desperat trenger å høre. Sanger som har noe konstruktivt eller i det minste vakkert i seg. Dette gjør at sangene betyr en god del for meg i mitt personlige liv.

«Summerfall» ble komponert når jeg var 21 år  (til sammenligning ble verkene «Exo/Eos» komponert når jeg var rundt 18/19. «September» rundt 17/18 og The book Of Parallell Worlds» når jeg var 16/17) 

Mange av verkene har blitt kortet ned for anledningen, men ikke “Summerfall". Jeg vurderte å lage en nedkortet versjon dog (uten instrumental delene i midten), men men, kanskje en annen gang..

Jeg ble inspirert til å skrive denne sangen (blant annet) av å høre på en organist øve i Nidarosdomen (det var tette, delvis atonale akkorder). Ellers, er den inspirert av min livslange fascinasjon for klassisk musikk (veldig kort forklart). Jeg ser ofte for meg harper, piano og fioliner, når jeg improviserer på gitar. Denne gangen valgte jeg å la noe av dette høres, ved å inkludere deler av strykerarrangement i sangen, spesielt på midt-partiene.  

Når det er sagt, synest jeg at sangene blir likeså unike fremført bare på en enkelt gitar, eller andre instrumenter,  det er nok ren orkestermusikk i verden. Så da ble det en god blanding, denne gangen. 

 

Med meg på innspillingen:

Audun Havåg: Kontrabass 

 

Comment