Come ble skrevet i 2002-2003. Innspillingen ble ferdig rundt 2009. 

Med "Come" hadde jeg flere målsetninger for instrumenteringen. 

En rolig harmonisk gitar som blir funky og oppstykket utover arrangementet.  
(For så å forkaste groovet, og slutte intenst, uten rytmekarakter og anslag).

Strykearrangementet, med nedstemte celloer og kontrabasser, skulle ha dramatiske men oppbyggende harmonier (med en insisterende pizzicato tone som nektet å gi seg, uten å spy ut crush toner som protest).

Elektronisk rytmeseksjon og synthbass, skulle svinge seg fremover seigt og groovy. 
Dette skulle bli augmentert av akustiske trommer for å gjøre det mer dynamisk og pustende.  

I vokal uttrykket, hadde jeg satt meg følgende stikkord som skulle møtes: salme aktig,  folkelig, soul, litt uforutsigbarhet, men "forståelig".  
Melodien i seg selv skulle representere  minimalisme og kompleksitet. 

På overflaten  (og i bunnen)  liker jeg at en sang skal være enkel og tydelig. I detaljene liker jeg å lage små parallelle univers. Litt som et håndur, med mange små delikate deler som skaper noe helt annet: en enkel funksjon.
 
Sangen ble arrangert så mange ganger at jeg på et tidspunkt glemte hvilken toneart jeg opprinnelig komponerte den for. 
Innspillingen ble gjort over flere år, under vidt forskjellige omstendigheter og med varierende studioutstyr. 

Orkesteret er en historie i seg selv. Sammensatt og programmert ved en haug anledninger, med forskjellige samplere og instrumenter. Jeg kom frem til at "sounden" på gamle utdaterte samplere funket mye bedre enn nyere teknologi.  (Selvfølgelig krysset med ekte fioliner, celloer og kontrabasser).

Dette er en helt typisk dag med musikk, for meg (og mange). 

Jeg blir aldri fornøyd med noe! Derfor ville jeg gi et litt annet perspektiv i denne blogposten, slik at det ikke virker som om alt går glatt og fort. Det gjør det ikke. 

 

Med meg på inspillingen.

Bjørn Tore Taranger
augmenterte akustiske trommer

Audun Havåg
augmentert kontrabass og elektrisk bass, samt "virtuell" tilstedeværelse og "reell" entusiasme.  (Eller var det omvendt?..)

 

 

Audun Havåg: spiller røde toner i blått lys

(derfor blir bildet litt lilla)

Comment