Don't Look Back

En sang blir ofte komponert på flere måter, samtidig.

Ved siden av improvisasjon (med bandet Woo), ble den første demoen av "Don't Look Back" laget på et gammelt orgel, og en 12-strengs elektrisk gitar. 

Orgel temaet var inspirert av en sang jeg hadde laget tidligere,  for akustiske gitarer. Temaet ble aldri brukt og dermed resirkulert og brukt her.

Senere ble det produsert flere versjoner; blant annet, en for blås og bariton-gitar, samt et for solo piano og stemme.

Jeg hadde tenkt å presentere noen av disse versjonene her, da de er ganske så forskjellige, både i form og uttrykk. Men det kan jeg egentlig si om så mange sanger etterhvert.

Grunnen til at det i det hele tatt blir nevnt nå, er at jeg noen ganger ikke vet hvilken versjon jeg skal presentere for offentligheten, bare noen uker før utgivelse. I denne sammenheng snakker de andre versjonene mer en tusen ord i en blog.  

Sangen ble også spilt frekvent med bandet mitt Ninth. Og holder rekorden i live settet for "flest live-looper pedaler på scenen" for å fullføre arrangementet med en gitar.

All You Need Is

Denne sangen ble tatt opp live med bandet mitt «Woo», for ganske lenge siden. 
Opptaket var ikke ment for noen andres ører, og i hvertfall ikke for utgivelse. 
Vi spillte igjennom sangen to ganger på denne øvingen, men gitar sporet manglet på første gjennomgang, så da måtte det bli dette opptaket. Vokalen ble lagt på etterpå. Jeg ville ikke ødelegge vibben med videre produksjon, så opptaket er litt som å tyvlytte på bandet øve.

Personell: 
Geir Arne Ose: Trommer
Audun Havåg: Bass

Give It On

«Give it on» er en sang som forandret seg over tid, og mye via konserter.

Den ble hyppig spilt sammen med bandet mitt Ninth, som gikk igjennom flere besetninger.

Sangen forandret seg rett og slett etter reaksjonen på publikum, og hva de, (og vi i bandet) kicket på.

De rolige refrengene dog, er mer inspirert av «samtids» komponister som John Tavener, Arvo Part etc. som jeg var inspirert av på den tiden.

Men denne sangen har hatt mange refreng, akkord-rekker og «grooves» opp igjennom årene, samt totalt forskjellige vokal melodier og utrykk. 

Sangen kommer også ut av en fascination for å kombinere «nerven» fra samtidsmusikk (mm.) med  punk/hardcore kultur, (som jeg plutselig befant meg i, på den tiden).

Det var noe med det råe (primitive) uttrykket  disse «kulturene» tidvis delte, som var så slående likt, meningsfullt og kraftig. 

En hel gjeng sanger ble skrevet med denne tankegangen. Noen vil bli vist her senere.  

Alight

Jeg skrev originalt tre forskjellige melodier, refreng og arrangement til Alight. 
Som tidligere nevnt, tenkte jeg å presentere deler av dem her i bloggen,  men jeg ligger dessverre bak skjema på dette arbeidet. 
Så krysser fingrene for at jeg rekker det snart. 

Der ble skrevet to parallelle tekster på denne sangen (altså denne versjonen av sangen) hvor den lyse stemmen la vekt på positive aspekter ved livet, mens den mørke stemmen la vekt på mørkere sider, disse ble sunget unisont.  Teksten ble formet slik at ordene i begge tekstene lignet nok på hverandre til at klangen ble lik. 
På akkurat denne innspillingen gjorde jeg derimot en blanding av disse tekstene  slik at begge stemmene synger samme tekst, med en blanding av lyse og mørke perspektiver. 
Delvis for å unngå forvirring. 

Bissart nok, skrev jeg også blogginnlegg for nesten alle sangene som skal ut i 4 og 5, før prosjektet startet, men jeg har faktisk ikke lest dem, eller brukt dem i det hele tatt i prosjektet.  Det illustrerer ganske bra, hvordan jeg jobber med musikken også. 

Det må sies at noen av de originale journalene var betydelig lengre, og sikkert bedre enn de jeg skriver nå, så noe av den informasjonen vil bli brukt ved en senere anledning. En annen ting er at musikere, og innspillings notater har forandret seg så utrolig mye, siden prosjektet var i planleggingsfasen, at den info'en jeg hadde da, er helt bort i natta i forhold til slik som det har blitt. 

Violins To Violence

Denne sangen ble opprinnelig skrevet til en jente jeg kjente en gang.

Men etterhvert som jeg lekte meg med sangen, utviklet teksten seg videre til å bli mer som et kjærlighets drama.  Som for øvrig ikke hadde noe med jenten å gjøre (som skal få være anonym).

Som vanlig har jeg også mange versjoner av denne sangen.

Planen var å legge ut en snutt eller to av disse idag, men det rakk jeg dessverre ikke, så det får bli til en annen gang. 

Jeg håper uansett å få mikset ned, og gi ut forskjellige versjoner av sanger etterhvert, og som takk, vil de bli gjort tilgjengelig gratis, til mine mest trofaste følgere!

My Sun Will Collide

Denne sangen er ikke akkurat en singer/songwriter låt. 

Jeg ville at den skulle være noe usymmetrisk i formen. 

Og hensynsløs i instrumenteringen. 

Den kommuniserer, og peker mot noe større enn seg selv, og har tilhørighet i flere rom i mitt musikalske virke.

Den er også delvis nøye arrangert, delvis improvisert. En blanding mellom hofta, hjernen og hjertet. 

Under Skies

"Under Skies” er en av mange "hybel med akustisk gitar" sanger som har blitt skrevet opp igjennom årene, til en av mange jenter.  ((Ihvertfall en håndfull jenter). Får passe meg litt her).
 

Å bo i kollektiv eller liten by-leilighet, betyr som regel at veggene er ganske tynne. Som utøvende musiker resulterer dette fort i at det blir komponert en del rolige sanger som faktisk passer til dette hybel livet, spesielt på kveldstid. Å sitte med akustisk gitar på kveldstid, gjerne etter en lang elektrisk øving med bandet, er mer som en side hobby, en helt annen greie. Det er uansett en greie som jeg stort sett gjør på. 

Mange av disse sangene har gjerne en rolig mild natur, pga. omgivelsene, men kan også  bære preg av merkelige gitar krumspring, Da det mer eller mindre er en lekende kvelds aktivitet man snakker om her. 

Tidvis er disse sangene ganske lange også. I dette tilfellet, kortet jeg ned sangen med 2 minutt, (som igjen vil si å ta vekk 2 min med gitar krumspring). 

Then

Denne sangen hadde jeg mange forskjellige versjoner å velge mellom. 

Det var også en sang som ble prøvd i forskjellige tempo og tonearter, ved siden av arrangement. 

Selve innspillingen ble gjort på en time (alle instrumenter og sang). 

Men som sagt tidligere, planleggingen og arbeidet med alle innspillingene (av en og samme låt) til sammen utgjør noe mer tid, en god del faktisk.

Kunsten er av fantastiske Jetter Green

The Safest Way Home

Denne sangen har en andre del som jeg tenkte å gi ut samtidig, men tiden strakk ikke til. 

Opprinnelig var sangen tatt opp med mandriola, mandolin, banjo og sitar (av personlig utforskertrang glede!), men selv om jeg likte klangen av det, måtte de fleste instrumentene vike unna i produksjonen til slutt!, bortsett fra mandolinen som jeg så vidt klarte å få plass til.

Dark Breath

Denne utgivelsen er en litt nedkortet versjon av sangen “Dark Breath” 

Når jeg ser tilbake på dette året, er det utrolig hvor mye som har blitt gjort uten at jeg har tenkt særlig over det.  

For eksempel spiller jeg (gjennomsnittlig) trommer, minst to dager i uken.

Jobber med tekster minst  3-4 dager i uken.

Synger i studio, minst 3 dager i uken. 

Arrangering, komponering og øving, må gjøres hver dag. 

Det jobbes på flere sanger samtidig hele tiden, i forskjellige stadier. 

Og så er det miksingen og det tekniske. Dette ser jeg egentlig ikke på som en jobb, for den er så utrolig liten i forhold til resten, selv om den tar en del tid.  Produksjonen i seg selv derimot, er litt av en jobb.  Og så er det timene med kunst, og så litt blogg da, som jeg heller ikke ser på som en stor greie, bortsett fra at det må gjøres, og at det skal være klart hver eneste fredag morgen. (Jeg har måttet skrive blogg innlegg midt på natten på sykehus, eksempelvis..) Men det er jo gøy også da. 

Musikken må jobbes på natt og dag, for å bli ferdig. Det var jo litt som forventet, men alt blir som regel betydelig større og mer omfattende enn man noen gang hadde forestilt seg (slik er det med alt her i verden), men jeg gir meg ikke før helsa måtte ta meg!, eller før jeg knekker sammen fullstendig. Og det er også litt forventet.   

Så jeg må innrømme at selv om jeg elsker å jobbe med musikk, blir det deilig å slippe å ha en deadline hver fredag. Kanskje ta en frihelg, eller ta det litt rolig med syngingen under en influensa. Men det blir nesten litt skummelt også, etter å ha gjort dette så lenge, hva skal jeg ta meg til? 

Det har uansett lært meg at om du virkelig, virkelig vil noe, så kan det umulige bli mulig. Om det er verdt det? Det er en annen sak. Gal må man uansett være. 

Ps. Ingenting er gratis, ikke musikk heller faktisk. 

Do You Wanna Know

Denne sangen startet mer som en «indie/post rock» type låt, men etterhvert som det ble jobbet på opptak og produksjon, ble den mer og mer «funky». Nesten litt Motown aktig. Langt fra det jeg hadde trodd.

Det er også en av de få sangene hvor trommer og resten av instrumentene ble tatt opp på rekordtid. De fleste instrumentene, og deler av arrangementet ble rett og slett improvisert inn på første forsøk. 

Det er likevel mye som skal gjøres både før og etter opptakene. Spesielt med en sånn tilnærming, så det blir uansett nok å henge fingrene i. 

Summerfall

Noen verk, blant annet “Summerfall”, ha blitt komponert i tyngre faser av mitt liv.

Som tidligere sagt, komponerer jeg ofte positive sanger når jeg har det litt tøft, for å motivere meg. Da komponerer jeg "toner" jeg desperat trenger å høre. Sanger som har noe konstruktivt eller i det minste vakkert i seg. Dette gjør at sangene betyr en god del for meg i mitt personlige liv.

«Summerfall» ble komponert når jeg var 21 år  (til sammenligning ble verkene «Exo/Eos» komponert når jeg var rundt 18/19. «September» rundt 17/18 og The book Of Parallell Worlds» når jeg var 16/17) 

Mange av verkene har blitt kortet ned for anledningen, men ikke “Summerfall". Jeg vurderte å lage en nedkortet versjon dog (uten instrumental delene i midten), men men, kanskje en annen gang..

Jeg ble inspirert til å skrive denne sangen (blant annet) av å høre på en organist øve i Nidarosdomen (det var tette, delvis atonale akkorder). Ellers, er den inspirert av min livslange fascinasjon for klassisk musikk (veldig kort forklart). Jeg ser ofte for meg harper, piano og fioliner, når jeg improviserer på gitar. Denne gangen valgte jeg å la noe av dette høres, ved å inkludere deler av strykerarrangement i sangen, spesielt på midt-partiene.  

Når det er sagt, synest jeg at sangene blir likeså unike fremført bare på en enkelt gitar, eller andre instrumenter,  det er nok ren orkestermusikk i verden. Så da ble det en god blanding, denne gangen. 

September

Sangene "Gravity Hold", og "Serenade Saudade” er hentet fra et verk som heter “September”

Den sistnevnte ble egentlig kalt “Serenade to the lonely” men jeg følte at det portugisiske ordet “Saudade” var mer beskrivende.  "Gravity Hold", ble opprinnelig kalt "Gravity don't fail me” og refererer til å prøve å ha bakkekontakt. Verket ble også komponert for vokal, hvor disse tingene kommer tydeligere frem. 

Måneden september har alltid vært en stemningsfull tid for en gutt fra Sunnmøre. Så lenge jeg kan huske har jeg funnet det inspirerende å gå turer alene med tankene mine og naturen. Og spesielt på denne tide av året. 
Høsten er en majestetisk tid som hinter mot refleksjon men også mot fremtid. For meg har høsten ofte bydd på  mye spenning, og action. Kanskje det har noe med musikk å gjøre, da det typisk nok har vært en del konserter denne tiden. 
Men før action'en starter, i et lite øyeblikk rundt september, da er alt ganske stille, og jeg ender jeg opp med å kjenne på roen. 

Jeg får en følelse av at det er stille før stormen..  og det er en god følelse. 

Mange sanger har blitt skrevet på denne tiden. Dette verket ble ikke bare komponert i september, men tatt opp, mikset og utgitt i denne måneden (men i forskjellige år). Ingenting av det var planlagt dog.  Så det er en slags mystikk tilknyttet denne måneden for meg 

Et par trivielle fakta:

Jeg ønsket å gjøre en utradisjonell miks på disse sangene. Men jeg skal ikke plage folk med detaljene.

Begger sangene er kortet litt ned, i forhold til orginalen, samt skreddersydd for å fungere best mulig både som enkeltlåter, og i sammenheng med sangene rundt dem i dette prosjektet.

The Algorithm Of Hell

Som vanlig, er denne sangen også en del av et større verk. Den er etterfølgeren av forrige ukes sang, "Xenophobia". Jeg kommer neppe til å gi ut flere sanger fra dette verket (selv om jeg hadde elsket å vise dere neste sang). Sammen med del en av verket, utformer tittelen på sangene en setning: "Xenophobia, the algorithm of hell".

De skarpeste leserne har kanskje skjønt nå, at dette prosjektet kunne strakt seg langt lengre en fem år, om man skulle inkludert flere sanger fra de forskjellige verkene (for ikke å snakke om retninger som ikke er representert her i det hele tatt).    Takk Gud for at det ikke er tilfelle. 

Xenophobia

Sangen "Xenopobia"  handler om fremmedfrykt og fordommer. 
Om jeg jeg heldig, klarer jeg å presentere neste sang fra "samlingen" (som Xenophobia er fra) til neste fredag!

Det var rimelig knotete å få til denne produksjonen, selv om delene var klargjort og arrangert på forhånd. 

Flere tempo, tonearter, gitarer og akustiske rom måtte prøves og jobbes på, før jeg kunne ta en avgjørelse (på hva som funket best). Av og til er det ganske tydelig  hvordan disse tingene må bli, og tidvis er det et mareritt. 

Rationale

Sangen "Rationale" ble opprinnelig laget for å fremføres med akustiske instrumenter. (Jeg var ganske ung når jeg komponerte den, ikke myndig, for å si det sånn). 
Men i mitt hode ønsket jeg meg aller helst at den skulle ha trommer og mer elektriske instrumenter. 
Etterhvert kunne jeg realisere dette ønsket også  (jeg var fremdeles ikke myndig). 

Men under ferdigstillelsen av den (nå altså), var jeg litt usikker på om jeg skulle presentere en akustisk eller elektrisk versjon, delvis på grunn av at utrykket i sangen forandrer seg såpass mye i disse to variantene. 
Jeg har ikke tenkt å gjøre det for vane å presentere flere versjoner av en sang her, så jeg endte på den elektriske, som er på en måte mer “aggressiv” enn jeg originalt tenkte. En mellomting var det jeg opprinnelig så for meg. Men jeg falt for friskheten og det faktum at denne låten typisk nok ble fremført rimelig friskt både på elektriske og akustiske instrumenter. 

Turnaround

Denne sangen ble opprinnelig komponert og spillet inn med bandet "Woo", og er atter et eksempel på at: når vi pøste på med hard og energisk musikk på scenen, var det fint å jobbe med noe helt annet i øvinglokalet. 

Som alltid (egentlig), ble også denne sangen en utfordring å få til. Dette var mest på grunn av at jeg slet med en kraftig bronkitt over en lengre periode, noe som gjorde det nærmest umulig å snakke, og ikke minst synge.  Opptakene som ble gjort høres mer ut som en gammel sjøulk en sanger (noen vil nok mene at det alltid er tilfelle).  Det var uansett rimelig irriterende, da sangen ellers skulle være så enkel å synge på.

Siden jeg gir ut en sang hver fjortende dag, har jeg begrenset tid på å fullføre sangene, og det er viktig å jobbe langt frem i tid med mange sanger samtidig. Og det var ikke den eneste sangen jeg fikk problemer med, for å si det sånn.  Men av og til går det over stokk og stein, samme hvor hardt man jobber og planlegger ting.  

Desto viktigere er det å nyte de gode friske dagene man har, og gi dem en ekstra tanke, de som ikke er så heldige. 

Eos

Som nevnt i bloggen om “Exo”, er “Eos" er siste del av et større verk. 
Hele verket har flere temaer, og selvstendige sanger, som ikke har blitt inkludert i disse to utgivelsene. 

Jeg får tidvis spørsmål om hvorvidt tekstene til sangene er skrevet i ettertid, eller på et senere tidspunkt. Ofte er spørsmålet mer rettet mot: om de handler om direkte hendelser i mitt liv. 
Det enkle svaret (på begge spørsmålene) er: nei. 

De fleste tekster blir skrevet sammen med musikken, og de handler absolutt ikke om direkte hendelser i mitt liv.  Jeg har alltid funnet det fascinerende og mest naturlig å tenke 'utover meg selv' når jeg komponerer. 

Jeg er, som så mange andre, ganske nysjærrig, og glad i å filosofere over alt mulig rart.  Både over mørke, (og tidvis) skumle temaer såvel som helt banale og morsome ting. 
Jeg liker å reflektere dette i tekstene mine, men jeg synest fort det blir kjedelig og forutsigbart om alle tekster er alvorlige og komplekse, på samme måte som det blir forutsigbart om all musikk skal være enkel eller komplisert. 

Jeg liker å analysere mine stemninger og følelser, se dem utenfra, prøve å finne andre sammenhenger hvor disse følelsene kan oppstå, i andre menneskers liv. Finne en slags universell grunnfølelse bak.

Etterhvert prøver jeg å renske lagene av dette rammeverket, til jeg kommer frem til et enkelt utrykk,  en slags sannhet, som vekker eller representerer den følelsen. Stemninger er ofte mer abstrakte en følelser, (i min "kreative" terminologi). Resultatet blir naturlig nok koblet med diverse filosofier og andre tanker jeg har grublet på.

Det er det som er så fint med kreativitet!, å la tankene fly! 

Så å skrive tekster om mitt eget liv, hadde vært utrolig uinspirerende og kjedelig for meg (og for andre). 

Exo

Denne sangen er første del (vel, egentlig andre del,) av et større verk, som jeg kommer til å presentere her. 

Jeg kommer ikke til å presentere hele verket dog, men de to delene jeg kommer til å gi ut, har blitt arrangert og produsert slik at delene henger sammen. 

Jeg har kortet ned og kuttet ut både sekvenser og hele temaer som ellers ville gå igjen utover verket. 

You Go Down Unharmed

Med denne sangen har jeg kommet halvveis i femårs-album-prosjektet.

Hva skal jeg si til det?

Om sangen kan jeg si at jeg tok opp(mikset og redigerte) 6 forskjellige tromme-arrangement før jeg var noenlunde fornøyd. Det tok noen måneder, sammenlagt. Mye lignende greier har blitt gjort igjennom årene på denne sangen, som jeg skal spare dere for.

Om prosjektet hittil? Tja, noenlunde som forventet. Jeg hadde regnet med at det ble sykt tøft å produsere en sang annenhver fredag uten unntak,  en del tid må også brukes på blogging og kunst delen. Det har blitt mange søvnløse arbeids netter, det skal jeg ikke legge skjul på.

Men det var jo hele poenget. Det skulle bli skikkelig, skikkelig tøft. Poenget var å pushe meg selv til bristepunktet. Om jeg klarer å levere , så er det fett. Om ikke så har jeg gitt alt. Det var poenget, ene og alene. Å utfordre meg selv til det ytterste av min kapasitet, fysisk og mentalt innenfor musikk.

Og det har jeg iallfall greid utmerket.

Men begeret er fremdeles halvfullt, så skål for neste halvdel!