Denne sangen var opprinnelig ment å være en slags forsats til neste ukes sang.
Begge sangene ble komponert, uten noen som helst tanke på hverandre, men var i produksjon ment å komme på samme album, noe som aldri skjedde.
Når det er sagt, er produksjonene av begge sangene, slik de er nå, ikke ment å ha noen sammenheng i det hele tatt.
Snakk om unyttig informasjon!
Det er uansett grunnen til at jeg fant det passe tilfredsstillende å gi dem ut etter hverandre.
Jeg komponerte denne sangen i begynnelsen av tenårene.
Sangen er en del av et helt album med sanger (som har navnet “Seconds For None”).
Helt siden starten forestilte jeg meg at dette var musikk som ikke ville begeistre alle, spesielt ikke fjortis-vennene mine. Derav navnet på sangen og albumet.
Musikken var ikke inspirert av “populær musikk", og jeg synest både musikken og tilnærmingen var for spennende, viktig og personlig til å skrinlegge. På tross av at jeg ikke kunne tenke meg noen jeg kjente som ville sette pris på den.
Men jeg måtte følge magefølelsen, hjertet, eventyrlysten og alt som jeg hadde fått ut av livet hittil, og ta det inn i musikken. Da ble det ikke så viktig å føye seg etter regler og etikette i musikken (jeg hater det faktisk). Jeg ville følge instinktet, og erfare mine egne regler, men ikke uten hardt arbeid! De ble ikke så viktig å være en del av en “musikk menighet”, eller følge spesielle musikk sjangrer. Jeg var trygg på meg selv, jeg kjente flammen min, den hadde vært der hele tiden.
Som individualist og som kreativ, misliker jeg uniformer generelt, ikke de som bruker dem selvsagt, men gruppe mentaliteten bak, og fordommene som de er bygd på. (Bøker kan skrives om temaet naturligvis, og man kan snevre det ned til Nord-Finsk punk våren 1983 for eksempel, eller snevrere )
Eller, skinnjakker og boots, edm, r&b etc etc..Alt er fett!,Jeg digger det!, men det er pokker meg ikke nok. Ingen danser eller brøler hele tiden, da må du være ganske så hjernedød!
Uansett, da begynte jeg å forstå hva valget mellom kunst vs. underholdning kom til å dreie seg om for meg. Og det er et viktig valg for en som bedriver musikk (selv om det ikke er ett sort-hvitt svar). Ja takk begge deler! sier jeg, men om man må velge, er valget såre enkelt..
“Corsair”, er basert på et tilfeldig øvings-opptak med bandet mitt “Ninth”. Med noen ekstra rytme-gitarer og sang for å sminke det litt opp, men ingen slag eller toner har blitt reorganisert eller klippet vekk.
Ganske praktisk å ha øvingslokale i selve studio. Mang et groove blir fanget tilfeldig på denne måten, og jeg har flere sanger hvor trommer og gitarer kommer fra absolutt første gjennomspilling med bandet.
De beste bildene blir aldri tatt tenker jeg, og som med musikk, er det mest spennende å fange de uforutsigbare og ukritiske øyeblikkene som skjer spontant, det gjør at jeg tar opp mest mulig, for så å nesten aldri høre på det igjen.
Improvisasjon har alltid stått sentralt i mitt virke som musiker, i kontrast til studio produksjon (som krever mye analyse). Mange sanger har rett og slett ingen fast form, men forandrer seg hele tiden. Corsair er en av dem.
Denne innspillingen er litt spesiell som sådan, da det virker som den ble tatt opp ganske clean med få effekter eller vreng på gitaren.
Dette har selvsagt mye betydning for hvilken retning improen tar. Normalt sett tror jeg vi brukte å kjøre på med mer tyngde, (humbuckere og vreng) enn på dette opptaket.
Her er en video med et par impro-utdrag fra Kina (med bandet mitt Ninth).
På slike turneer, må man bare ta med gitaren, og spille på det utstyret de måtte ha, (av og til har de ingenting!).
Og det er spesielt gøy når det kommer til improvisasjons-delen av settet, da kan man bruke utstyret for det det er verdt, og få maksimal ytelse ut av det.
Med meg på opptaket:
Bjørn Tore Kronen Taranger: Trommer
“Haunted" var en fast del av live repertoaret til bandet mitt Ninth i mange år.
Det minner meg på at jeg sikkert har mange live video opptak av den liggende, som jeg må prøve å få lagt ut en gang. Det kan være sånn passe moro å se på video opptak fra turnéer vi har gjort, men jeg ser sjelden på live opptakene. "Haunted" er en sang som forandrer og utvikler seg under konsertene.
Jeg må innrømme at min preferanse for å gjøre live opptredener lener hardt mot den energiske sorten, (om jeg må velge), det er det som ligger mest naturlig for meg, som et utgangspunkt. Dette er kanskje ikke bare bra, da jeg ofte ender opp med å spille mer aggressivt på konserter, enn deler av publikumet mitt kanskje liker, eller kjenner meg for. Men energien på scenen er en av mine "main highs" som utøver, og min form for ekstrem sport. Andre “must" for meg er, kontraster i musikken, dybde, og instinktiv improvisasjon. Og med dette å oppnå en slags transe. Noe som sikkert forvirrer de mest "radiovennlige" der ute. Men om publikum skjønner for godt alt som skjer musikalsk fra scenen, har jeg egentlig feilet.
...dessuten er der mer enn nok sukkerspinnere i musikkbransjen (de som hovedsakelig ønsker føye for å bli mest mulig likt). For meg personlig, blir det bare uekte og påtatt. Og da klarer jeg dessverre ikke å respektere det noe særlig. Og det tror jeg egentlig de aller fleste synest (men ikke si at jeg har sagt det ;)
Med meg på innspillingen:
Bjørn Tore Kronen Taranger: Trommer
Denne innspillingen, (som forrige sang) startet i Tarzana, (Los Angeles).
Kanskje det var den behagelige stemningen og det fine været, som gjorde at det ble tatt opp så mange rolige og minimalistiske sanger der borte.
Sangen ble derimot komponert noe tidligere, i en tid da vi fremførte mye hardtslående musikk med bandet Ninth. Da kobler jeg ofte av med å komponere noe som er motsatt av det vi spiller.
Ukas fun fact: Beaten på sangen er steppet inn (med føttene).
Opptaket av denne sangen ble startet på i Los Angeles. Miksen har over 200 spor: trommer, elektroniske såvel som akustiske, strykere, både elektriske og akustiske, 20 spor med gitarer, el pianoer, harper, spinett, 4 basser (synthbasser, kontrabass med og uten bue samt elbass) mm. Jeg valgte å mute alle sporene bortsett fra et par akustiske gitarer samt vokalen og noen små greier til.
Sangen har også to deler til som ikke ble med på utgivelsen.
Disse delene var tiltenkt en annen sammenheng og står separat fra enkeltsangen. Og enkeltsanger fungerer best i dette prosjektet.
Karma er en type låt som er vanskelig å si så mye om. Jeg spiller alle instrumentene selv, stort sett improvisert. På trommer tar jeg typisk tre opptak, med forskjellige ideer. Og så velger jeg det som funker best. Gitar er alltid et opptak per stemme, men gjerne flere gitarer. Bass instrument: typisk to opptak, ett hver, til de to beste tromme ideene.
Greien er å få trommene og instrumentene til å improvisere rundt hverandre, selv om man bare kan spille et instrument av gangen. Man må på en måte ha alle instrumentene med seg i hodet når man skal improvisere, slik at alle instrumentene klaffer sammen.
Så jeg forbereder meg mentalt ganske lenge før jeg starter.
Da unngår jeg bevisst å spille på noe instrument. Stort sett bare mediterer jeg over sangen. Det kan ta dager eller timer, men jeg vet når jeg er klar. Selve innspillingen går sjelden over to timer.
Selv om det er greit å være "varm på instrumentet" skaper man ofte grenser (og dårlige vaner) for sangen når man jobber på et spesifikt instrument, spesielt når man gjør alt selv, alt må klaffe underbevisst først. Og så er det bare å "ro det i land" kreativt.
Dette gjelder for låter som Karma, men ikke for alle sanger, og ofte er det en blanding.
I min erfaring står en sang aldri i ro, en sang blir aldri ferdig. Musikk er bevegelse.
Denne sangen har blitt fremført en god del, og var en fast del av repertoaret i flere år.
Jeg forbinder sangen faktisk med konserter, og utgivelsen er basert på et live-opptak med bandet “Woo”.
Med meg på inspillingen:
Geir Arne Ose: Trommer
Ideen med denne sangen var at den skulle være temmelig minimalistisk.
Tekst og tone er naiv og enkel, men reflekter en kald verden.
Ofte er det de mest uskyldige som bukker under først, mot de harde realitetene.
Jeg forandret noe av teksten, spesielt mot slutten, slik at den skulle bli mer tvetydig.
Selv om sangen er en av de enkleste i hele prosjektet, føles den likevel nesten overkjørende og uforutsigbar i sin knapphet. Det skjer mye på kort tid. Dette var poenget, strukturen er en del av budskapet.
Siden jeg "skryter" sånn av at jeg lager mange versjoner av samme sang, bestemte jeg meg for å gi ut to versjoner av "Darkness". Begge er ganske enkle i så måte, men viser at en sang kan kommunisere mange følelser, for meg i alle fall.
Jeg ville at sangen skulle være litt "primal" i utførelsen. Den elektriske versjonen er veldig "rett fram" med få kruseduller. Den akustiske versjonen er hovedsakelig en live versjon, med masse romklang. Jeg satt mikrofonene laangt bak i rommet og prøvde å fange sangen på en måte som man skjelden tenker på som "studio lyd", men mer som videokamera (eller mobil) opptak.
Den akustiske versjonen transponerte jeg opp såpass at det var rimelig ukomfortabelt å synge den, for å få en mer frenetisk, "urolig" vokal.
Denne produksjonen har ingen gitarer, men ble laget på en. Andre utkastet var et elektrisk/psykedelisk rock arrangement, men jeg ville heller bruke litt av min affeksjon for tidlig 60-talls instrumentering på sluttversjonen.
Arrangementet er fremdeles akustisk, og spillt med ekte instrumenter, ganske så fort. Jeg ga meg tre timer på å arrangere sangen til piano, tidlig morgenen etter ble pianoet stemt og spillt inn på 10 minutter. Vokalen ble også sunget inn "før jeg hadde begynt", det vil si stort sett på første tagning. Det blir ikke finest slik, men mer levende og pustende.
Låten var likevel "tricky", opptakene er alltid det enkleste. Det er alle arrangementene som blir prøvd som gjør det tidkrevende. Av og til er det for mange interessante muligheter som frister deg ut på sidelinjen. Og jeg lar meg alltid "friste" så jeg ikke skal angre senere. Men det tar så forbaska mye tid, jeg tror likevel det er verdt det.
Her er noen av instrumentene i sangen som faktisk er med i produksjonen, klarer du å høre dem i utgivelsen? (Noen av disse klippene er tidlige demoer og har blitt jobbet på i ettertid, men de er fremdeles med i miksen).
Det er mye greier under panseret på de fleste låter, selve innspillingen er som sagt, den enkle delen.
Andre år er nå fullført i dette prosjektet!
54 sanger, 54 kunstverk og 54 bloggposter har blitt utgitt.
Året som har gått skiller seg ut i fra resten av prosjektet, og gjorde på mange måter “opprør" mot sangene som ble utgitt det første året.
Jeg har heldigvis en plan for neste år også! Men jeg liker ikke å selge bjørnen før den er skutt, så det får jeg skrive mer om neste jul.
Men nå det viktigste.
Jeg har fått æren av å jobbe med noen helt fantastiske kunstere i dette prosjektet!, jeg vil oppfordre alle til å gå inn på nettsidene deres, samt å sjekke ut utstillingene deres!
Jeg vil rette en varm takk til dem alle!
Torje Sæbø
Magne Sandnes
Tom Kosmo
Tim Ekberg
Rikke Darling
Eigil Forberg
Susanna Kajermo Törner
Petter L Nøstdal
Magnar Moen
Martin Whatson
Christian Bøen
Marius Martinussen
Henrik Skóra
Simone Hooymans
Håvard Legreid
Robert Høyem
Vilde Salhus Røed
Vegard Vindenes
Neoyookai
Aurora Cornelia
Arne Bakke
Også en stor takk til alle kunstnere som har levert kunst til musikk som kommer i årene fremover!
Ha et supert nytt år!!!!
Jeg husker faktisk ikke nøyaktig når "Wrap The Morning" ble komponert, men jeg har diverse opptak av den, blant annet fra 7. klasse på ungdomsskolen, så det er en stund siden.
Det finnes mange forskjellige versjoner av sangen. Blant annet en elektrisk/psykedelisk versjon jeg gjorde med bandet Woo rundt årtusenskiftet (som kanskje blir gitt ut i en annen sammenheng (kanskje kanskje)).
Denne utgivelsen er den siste innspillingen jeg har av sangen, og ble gjort i 2001.
Search forever ble skrevet og spilt inn i 2001.
Men mesteparten av sangene i samlingen (The Book Of Parallell Worlds) ble komponert når jeg var rundt 14-15 år (1993-1995).
Selv om "Search Forever!" var ferdig innspilt , valgte jeg å erstatte trommene og Wurlitzer pianoet, med nye opptak, da de opprinnelige opptakene var gjort på samplere.
Resten av instrumenteringen er fra den opprinnelige innspillingen.
Faktisk så endte jeg opp med å ta opp igjen trommene på hele samlingen i all hast på under to timer kl 4 om natten, men det er en annen historie.
Verket i seg selv er ganske så progressivt og crazy. De er delvis fordi jeg var ung, og er litt av poenget med å gi ut så tidlig musikk. Uten dette prosjektet hadde aldri denne samlingen blitt utgitt. Det gjelder en god del av materialet i dette prosjektet, spesielt akkurat i år.
Med denne sangen nærmer vi oss slutten på verket “The Book Of Parallell Worlds”.
Der er fortsatt noen deler og variasjoner som ikke har blitt presentert her, og som vil bli unike for albumet.
Jeg håper å få gjort dette arbeidet så fort som mulig, og slippe hele albumet snart, men andre sanger og musikk prosjekter venter..
Sangen ble laget for, og øvd på med bandet mitt "Woo". Dette er ikke et øvings-opptak dog, men jeg ville ha litt av den rå og lurvete sounden.
Mesteparten av "verket" ble spilt inn på nytt (egentlig gjelder det alt som har kommet ut i år), men jeg hadde heldigvis (og uheldigvis) noen tidlige innspillinger av noen sekvenser.
Tidligere innspillinger er bra for å få den originale sounden, men det er ikke alltid enkelt å forholde seg til disse tidlige opptakene, i motsetning til å spille inn alt på nytt. Det gjør at jeg som oftest spiller inn et par versjoner først, uten å høre på versjoner jeg har liggende, så sammenligner jeg alle versjonene, før jeg går i gang på den endelige utgivelsen.
Denne sangen hadde jeg ingen studio innspilling av, men den sitter støypt fast i minne og muskler.
Denne sangen var på mange måter starten på komposisjonen av verket "The Book Of Parallell Worlds".
Opprinnelig hadde sangen mange referanser til de andre sangene.
De fleste direkte referanser har med tiden blitt borte. Litt som en støpeform, eller et stillas som blir tatt ned etter konstruksjonen er ferdig.
Sangen var egentlig 7 minutter lang, og jeg skar vekk mange temaer og deler som var unike for sangen, (samt deler som refererte til andre sekvenser).
Det er selvfølgelig ikke den eneste sangen som har grener til resten av verket, men hovedfokuset for alle sangene var at de skulle være 100% selvstendige og ikke spise hverandre opp! Samtidig som de likevel skulle oppnå en større helhet når verket høres i sin helhet.
Denne sangen dykker dypere inn i verket "The Book Of Paralell Worlds”.
Denne "verdenen" er ganske annerledes enn de to foregående. Her er det flere takt, tone, og tempo forandringer, enn ord i sangen.
Arrangementet er også slik at rytmene, eller “beats'ene" blir seigere etterhvert som mer intensive partier tar over.
På en måte, prøvde jeg å lage et sett med forskjellige "naturlover" for sangen, som har små forandringer på mikronivå, men på en måte som gjør at sangen flyter naturlig under disse lovene.
Tematikken for disse sangene er basert på at vi mennesker lever i (og forholder oss til) mange parallelle verdener hele tiden, både personlig, geografisk og kulturelt. Men felles for de alle er at de er synspunkter på en og samme historie.
En ny verden presenteres neste fredag.
Games er del to av verket "The Book Of Parallel Worlds"
Det er ikke så lett å si så mye om disse sangene uten å referere til hele verket (som ikke er presentert ennå).
"Games" er en av de siste sekvensene som ble laget for dette verket. Mesteparten av musikken som blir skrevet til en sang, ender som regel ikke opp i den ferdige komposisjonen, det gjelder også i dette verket.
Sangen starter med fire “eBower” (elektrisk bue for gitar) fremført på en akustisk gitar. Tonene blir glidd oppover strengen, uten å trykke strengen ned på gitaren. Da får man en glissando. Om man hadde trykket strengen ned mot halsen (på gitaren), ville glissandoen blitt “hakkete".
Når jeg startet å produsere dette verket, tenkte jeg meg at "Games" kom til å bli en av de enklere å få til. Noe som den trolig er, det tok meg likevel en måned lengre enn planlagt å fullføre den. Ofte er det enkle, det vanskeligste å få til.
Kunsten er laget av Marius Martinussen, en fantastisk kunstner. Bildet var ikke tilgjengelig i høyoppløselig format, så, jeg måtte bruke en god del tid, på å oppskalere det til en brukbar oppløsning.
Horizon F185 er en helt tilfeldig plukket gitar improvisasjon fra den 18 Februar 2005, derav navnet.
Improvisasjoner er som “meditasjoner" for meg, jeg har sikkert 1000 slike på opptak (med forskjellige instrumenter og stemninger). Felles for dem alle er at de ikke er tiltenkt et publikum, og at jeg aldri, i min villeste drøm hadde forestilt meg at noen skulle høre dem.
Derfor synest jeg det var kult å gi ut en i dette prosjektet! Det blir litt som et realityshow i musikk form på en måte.
Siden improvisasjonene er uten "mål og mening" valgte jeg å ikke editere vekk noe som helst, eller pynte for mye på den.
Jeg er ikke spesielt fornøyd (eller misfornøyd) med akkurat denne heller.
Og siden disse opptakene ofte er lange, og så mange, plukket jeg faktisk bare en tilfeldig, og ga den ut som den var.
Improvisert musikk har muligheter til å strekke seg til steder som komponert musikk (med faste rammer), ikke klarer.
Dette er også en kul ting på konserter, da man kan skape en stemning som er felles for artisten og publikum akkurat i øyeblikket.
