Out Of Sand

“Out Of Sand” var egentlig ment å være åpningen (første sang) på et album jeg jobbet på for noen år siden.

Originalt var den betydelig mindre ambient enn utgivelsen her.

Siden dette er et «fem år langt album», blir sangene produsert eksklusivt for dette “albumet” og det gjør at det tidvis er store forandringer på hvordan jeg uttrykker meg i sangene (i forhold til hva jeg hadde tenkt i utganspunktet).

Jeg har typisk nok 3-4 innspillinger med forskjellige tilnærminger til sangene uansett, som ikke blir utgitt.

Uannsett, fjerde året er nå over, og mange milepæler har blitt nådd, og spesielt i år! En av dem er at jeg nå begynner på det siste året med musikk!

En spennende tid…!

Når jeg først ser tilbake vil jeg rette en stor takk til disse spesielle menneskene/kunstnerne:

Jetter Green

Martin Whatson

Maciek Jasik

Astrid McGarrighan

Rom Villaseran

Torje Sæbø

Stephanie Tuckwell

Magnar Moen

Blake Lewis

Magne Sandnes

Stephanie Tuckwell

Stane Jagodič

Chris Trueman

Line Hvoslef

Jeong Hur

Silje Heggren

Gerhard Stoltz

Tone Saastad

Els Geelen

Eigil Forberg

Rikke Ryge Petersen

Lotte H. Ustrup

Eirik Holmoyvik

Tim Ekberg

Tom Kosmo

Rikke Darling

Susanna Kajermo Törner

Petter L Nøstdal

Christian Bøen

Marius Martinussen

Henrik Skóra

Simone Hooymans

Håvard Legreid

Vilde Salhus Røed

Vegard Vindenes

Neoyookai

Arne Bakke

Robert Høyem

Aurora Cornelia

Et riktig godt nyttår til alle der ute!!

Alinear

«Alinear» er en sang som var med å danne konseptet til verket «Cameron» (som ble fullført et år eller to etterpå).

Og er vel en slags krysning mellom, gregoriansk melodi tankegang, elektronika og hard post rock.

I motsetning til versjonene av «Control Looser» «Sign Reader» og «Sun High: Shadow Small» (fra Cameron), har denne utgivelsen en helt annen retning, og veldig lite felles med de andre sangene.

«Alinear» sto for seg selv som enkeltstående låt i begynnelsen, og har alltid vært en dynamisk affære. Det gjorde de ovenfornevnte sangene også, men i verket «Cameron» ble de vevd sammen, med andre temaer og arrangementer.

Samt forenklet og «usminket».

«Alinear» ble siden, tatt ut igjen av denne konteksten og produsert som selvstendig låt (ca et år etterpå det igjen).

I den anledning (samt at det er jul ;), presenterer jeg en ekstra utgivelse i dag, nemlig hele verket «Cameron» i sin helhet!

Med uutgitte & utgitte deler i ett eneste langt spor! (som også inneholder en helt annen versjon av «Alinear»).

Sun High: Shadow Small

Selv om jeg gir ut en sang hver fjortende dag, er sangene ofte laget, årevis i mellom. Ja, til og med tiår.

Som med mange kjente band og artister, (såvel som ukjente) går man ofte igjennom faser (som med livet generelt).

Etter voldsomme produksjoner, får man kanskje behov for minimalisme og det usminkede. En plate kan dreie seg om å fange en god «live sound», mens platen etterpå kan være et forsøk på å produsere sanger uten noe rot i virkeligheten.

«Sun High: Shadow Small» (og resten av «Cameron» samlingen) ble tatt opp, i en tid hvor sanger som «I Am A Snake» ble fremført frekvent på konserter. Det var da naturlig å gjøre noe annet i mellom slagene

Med meg på opptaket:

Geir Arne Ose: Trommer

Sign Reader

Sign Reader er del nummer to i verket «Cameron».

Og er nok den sangen (i verket), som har blitt forandret mest på.

Opprinnelig var den ganske så symfonisk og full av arpeggioer (noter) og synkoper (rare rytmer). Og den var innom «koralt» lydbilde såvel som latinsk.

Nå er det ingenting igjen av det, og grovt sett bare noen enkle gitar-grep og sang, samt en helt annen stemning og utrykk.

Grunnen vet jeg faktisk ikke. Jeg bare registrerer at det har blitt slik, nå som jeg skriver denne bloggen.

Med meg på opptaket:

Geir Arne Ose: Trommer

Control Looser

Control Looser er første sang i et større stykke som heter «Cameron»

Originalt var verket tiltenkt og arrangert for stryk, blås, og piano (blant annet).

Men det var ikke bare bare å produsere et helt orkester den gangen.

Det var hverken teknologisk, praktisk eller økonomisk gjennomførbart.

Så disse sangene måtte legges til siden, inntil muligheten åpnet seg.

Men, hele verket ble spillet inn “live” (på ett take). Delvis for dokumentasjons skyld.

Og selv om jeg (nå for tiden), jobber med strykearrangementer nærmest daglig, synest jeg likevel at dette opptaket (med kun gitar, bass og trommer) var mer spennende og originalt (enn det tette og polyfoniske orkester arrangementet).

Begrensingene gjør at man må strekke seg, og skaper noe nytt og kreativt. Det er ikke lenger mer eksotisk med stryk og elektroniske instrumenter. Nei, kanskje tvert imot.

Videre, ønsket jeg å bevare en slags “jordnær” og “old school” produksjon på denne samlingen, med lite lyd-behandling, samt få instrumenter og effekter.

Med meg på sessionen:

Geir Arne Ose: Trommer

I Am A Snake

Opptaket av “I Am A Snake” er basert på et liveopptak, og sangen ble fremført mye med bandet mitt Woo.

Jeg komponerte den spesifikt for å fremføres på en scene, noe jeg ofte gjør.

Mesteparten av sangen og idéene ble laget uten instrumenter (altså i hodet mitt), i form av dagdrømming, fantasi, eller ønsketenkning om du vil. Det meste blir laget slik.

Litt som når B-gjengen drømmer om å gjøre et dags arbeid.

Den tiden skrev jeg ned idéer og konsepter på små gule post-it lapper. Jeg har sikkert tusen slike lapper liggende, samt en haug med små gule notatbøker.

Med meg på opptaket:

Geir Arne Ose: Trommer

Reality Dive

Reality Dive er en sang som ble «leket med» i bandet Woo, men fremført først når jeg skiftet navn til «Ninth»

Den var veldig engasjerende på live konserter, og brukte å dra ut i lange improvisasjoner.

Noe som var min favoritt greie på konserter, for da kan du på en måte surfe på energien til publikum, og vibben som oppstår i rommet.

Det jeg liker aller minst, musikalsk sett, er å jobbe i studio faktisk (kanskje, kun toppet av å jobbe med late musikere attpåtil ;).

Aim Practice

Aim Practiec er en kort låt som hovedsakelig ble spillt på øvingslokalet (med bandet mitt Woo).

Som regel i forveien til en annen sang; som vil bli presentert neste uke.

Sangen var ukomplisert men morsom å spille. En type sang som likeså godt ble dradd på akustisk gitar, og uten trommer.

Llitt rart å velge et spesielt arrangement å kle den i, da sanger som disse egentlig ikke har noen fast form.

Before The Storm

“Before The Storm” ble komponert rundt 2000.
Dette opptaket er fra 2001. Det tar fremdeles litt pusten fra meg når jeg ser opptaks-filer som har blitt jobbet på, i så lang tid!

Det er litt overveldende prøve å «forbedre» de originale opptakene uten å ødelegge vibben og den originale tolkningen. Det gjelder alle (tidligere innspillte) låter egentlig. 
Så i dette tilfeller, for å demonstrere det, har jeg inkludert to ekstra versjoner av «Before The Storm»  med digital singelen: den originale innspillingen fra 2001, samt, en remiks fra 2014. 
(Jeg er ikke sikker på hvilken jeg liker best)

Jeg husker at jeg fikk skryt av produsenter og «musikk folk» for «Before The Storm» (i sin tid) , og den var en (av mange sanger) som derfor ble bukt til å promotere bandet mitt (woo).

Sangen ble tatt opp, og ment for utgivelse på EP’en «Suntitled Playlist» med samme band. Morsomt nok, er alle sangene fra denne EP-en nå utgitt i dette prosjektet. 

Strykearrangementet her, ble spillt med fiolin bue på gitar. (Hadde ikke strykeinstrumenter den gang)

Med meg på innspillingen:
Geir Arne Ose: Trommer

Dark Horse

“Dark Horse” er, som forrige sang, hentet fra «War (pt 3)» konseptet. 

Igjen handler sangen om indre og ytre spenninger. 

Mer om dette verket kan leses om i forrige blogg innlegg  

Det vil ikke bli utgitt flere sanger fra denne samlingen i dette prosjektet. 

War (pt. 3)

“War”, er en sang fra et større verk, 
Denne utgivelsen er sammensatt av to deler av temaet «War» som ellers hører hjemme på forskjellige punkter i det større verket. 

Tematikken til «War» handler om klassiske grunner til konflikter, og som typisk kan løses med kommunikasjon (bekymringer, kjærlighet, ambisjoner og generelt menneskelige følelser). 

«War» refererer til alle former for små og store trusler og feider, blant mennesker, men også indre tanker og dialoger man har med seg selv. 

A Seven

«A Seven» er et improvisert stykke, fremført den 27 April 2007 (derav det kryptiske navnet).

Jeg har store mengder av slike stykker, de fungerer på mange måter som meditasjon for meg.

Jeg kommer nok ikke til å presentere flere av dem her, men følte jeg måtte inkludere noe av dette materialet, siden det tross alt er en musikalsk dagbok jeg gir ut. 

Weighted

Weighted ble originalt laget som et sound-design stykke, ganske så fjernt fra denne versjonen.  Etterhvert endte den opp som en sang for bandet mitt «Ninth»

Sangen handler om tap, skuffelser, lidelser og det å måtte “gi slipp” (på noe), samt glimtet av lys som tidvis kan spire, selv i de tøffeste tider. 

Tematikken var inspirert av venner av meg,  som på den tiden måtte gå igjennom tøffe ting, samt mine egne demoner, selvfølgelig. 

Speaking Of The Devil

Jeg skrev egentlig to sider om denne sangen, og litt om tiden da den ble laget, men når jeg gjør det, forkaster jeg som regel bloggen uten å lese igjennom den en gang, og konkluder med at det er bare vås!
En teknikk jeg ikke nødvendigvis følger med alle sangene, skulle man kanskje tro. Men sangene har jeg jobbet på i flere år, og litt av moroa med dette prosjektet, er at jeg selvfølgelig velger sanger som jeg synest har tålt tidens tann.

Sangen ble skrevet for gitar, piano og kontrabass når jeg var 16-17 år.
Sammen med sanger som “March Of The Moors” (og mange flere) endte de opp med å bli repertoaret til mitt da nye band “Woo”.  

Greien var at, etter mange år med fremføring av akustisk folkemusikk, roots, world musikk, var jeg klar for å dra det lengre. Jeg ønsket å ta inn eletronika, synther, østlig musikk, techno, funk og elektriske gitarer. Jeg ville også bruke rå makt for å presse instrumentene over smertegrensen om resultatet ble kult. 
Denne filosofien har jeg den dag i dag. 

Akkurat denne sangen ble også skrevet, med en festival i tankene (Dei Nynorske Festspela), fra heimbygda Ørsta.
Jeg ringte dem og presenterte at jeg hadde en sang for dem, og om de var interessert i å høre den,. Men jeg var for sent ute, og de ba meg vennlig om å «ringe opp igjen neste år».

Det skjedde aldri dog. 

Destrortion

Destrortion startet som en akustisk sang for lenge siden, og har gått igjennom flere faser.

Sangen ble opprinnelig produsert for utgivelse til albumet “Ninth: Evolver”, som aldri ble utgitt (en EP ble utgitt dog, men uten denne sangen her)

Mange av sangene på dette albumet hadde gått igjennom en enorm forandring, opp gjennom årene, (derav navnet “evolver”), med arbeid gjort av meg, men også andre produsenter jeg jobbet med på den tiden. 

Denne versjonen dog, er urørt av eksterne hender (som med alle andre sanger i dette prosjektet) og er litt av poenget med denne musikalske dagboken, jeg presenterer. 

Destrortion (samt neste sang. som kommer neste uke), har forøvrig noen “easter eggs” eller “spoilers” gjemt i seg, som hinter litt om noe som vil komme, en god stund senere i prosjektet.

One Way

Denne sangen ble komponert som en instrumental, men ble ofte fremført live med vokal. 
Jeg skrev vokal til denne (og visse andre sanger), for at vokalisten skulle ha noe å gjøre på under live showene.
(Der er en mulighet for at jeg gir ut vokalversjonen ved en annen anledning). 

Sangen ble fremført mye live, og dette opptaket er basert på et live-show med bandet Woo.

«One Way» startet med at jeg ønsket å krysse folkemusikk med funk og techno, og en god dose energi. 
Sangen ble skrevet når jeg var rundt 16-17 år. 

Eventide

Eventide ble fremført regelmessig med bandet mitt Woo.

Originalt var sangene vi fremførte mer som medleyer, altså flere sanger arrangert inn i en stor sang. Dette for å få skvist mest mulig låter inn i en konsert.
 
Trommene skulle fremføres med hendene og sangen gikk av den grunn under arbeidsnavnet «Blemon Song» 

Med meg på denne innspillingen
Audun Havåg: Kontrabass 

"Eventide" fremført på Hulen i Bergen, med bandet Woo.

Samme låt fremført på Smuget i Oslo

Star

Dette opptaket ble gjort i 1998/99 med bandet mitt Woo. Altså, for cirka 20 år siden!
 

Låta ble også komponert rundt samme tid, (med et glimt i øyet).

Dette var en tid der konsertene våre var ganske energiske.

Utenfor scenen dog, var vi litt som folk flest. Både, tøffe i trynet, snille og søte, sinte, banale, komplekse, glade og tullete. 
Og det var jaggu meg musikken også.

Og slik synest jeg det skal være, om det skal være «for real». 

Kill The Evil

Kill The Evil ble opprinnelig født på en looper pedal. Trommene ble etterpå programmert på en datamaskin. 
Sangen var; en av mange som ble klargjort for utgivelse med prosjektet mitt Ninth (som da var et soloprosjekt). 
Albumet ble aldri utgitt, men en versjon av Kill The Evil kom likevel ut på Ninth: Evolver Ep, som skulle være en smakebit på albumet. 

Sangene til albumet, ble tatt opp i mitt eget «studio», men ble videre jobbet på sammen med Yngve Sætre i Duper Studio.

Denne versjonen er en tidligere og lengre versjon av sangen (og produksjonen), enn den som kom ut på "Evolver EP", men fremdeles samme opptak. Jeg har tatt inn noen av Yngves produksjons-idéer også. Men fokuset var å presentere sangen i et nytt lys.

Med meg i studio
Geir Arne Ose: Trommer
Yngve L Sætre: Synthbass og produksjon

Requiem To Love

Denne sangen ble opprinnelig skrevet som en salme, med horn, kirkeorgel, stryk og buet gitar.

Den hadde ikke trommer, tekst eller sang, og var 7 minutter lang.

Arrangementet skulle representere et slags kall fra naturen og gamle glemte “bevisstheter”. 

Det var et minimalistisk stykke, med lange droner, få toner, og primitive harmonier.  

Senere skulle den bli omarrangert og servert til et rocke-lystent publikum, med bandet WOO. 

Sangen ble senere tatt opp for utgivelse på albumet “Ninth: Evolver Album” (som aldri ble utgitt) 
Det var en moro sang å spille live, da publikum virket fornøyd når vi fremførte den.