Nothing

Ideen med denne sangen var at den skulle være temmelig minimalistisk. 
Tekst og tone er naiv og enkel, men reflekter en kald verden. 
Ofte er det de mest uskyldige som bukker under først, mot de harde realitetene. 
Jeg forandret noe av teksten, spesielt mot slutten, slik at den skulle bli mer tvetydig. 
Selv om sangen er en av de enkleste i hele prosjektet, føles den likevel nesten overkjørende og uforutsigbar i sin knapphet. Det skjer mye på kort tid. Dette var poenget, strukturen er en del av budskapet. 
 

Darkness

Siden jeg "skryter" sånn av at jeg lager mange versjoner av samme sang, bestemte jeg meg for å gi ut to versjoner av "Darkness". Begge er ganske enkle i så måte, men viser at en sang kan kommunisere mange  følelser, for meg i alle fall.

Jeg ville at sangen skulle være litt "primal" i utførelsen. Den elektriske versjonen er veldig "rett fram" med få kruseduller.  Den akustiske versjonen er hovedsakelig en live versjon, med masse romklang. Jeg satt mikrofonene laangt bak i rommet og prøvde å fange sangen på en måte som man skjelden tenker på som "studio lyd", men mer som  videokamera (eller mobil) opptak.

Den akustiske versjonen transponerte jeg opp såpass at det var rimelig ukomfortabelt å synge den, for å få en mer frenetisk, "urolig" vokal.

Revolver

Denne produksjonen har ingen gitarer, men ble laget på en.  Andre utkastet var et elektrisk/psykedelisk rock arrangement, men jeg ville heller bruke litt av min affeksjon for tidlig 60-talls instrumentering på sluttversjonen. 

Arrangementet er fremdeles akustisk, og spillt med ekte instrumenter, ganske så fort.  Jeg ga meg tre timer på å arrangere sangen til piano, tidlig morgenen etter ble pianoet stemt og spillt inn på 10 minutter. Vokalen ble også sunget inn "før jeg hadde begynt", det vil si stort sett på første tagning. Det blir ikke finest slik, men mer levende og pustende. 

Låten var likevel "tricky", opptakene er alltid det enkleste.  Det er alle arrangementene som blir prøvd som gjør det tidkrevende.  Av og til er det for mange interessante muligheter som frister deg ut på sidelinjen. Og jeg lar meg alltid "friste" så jeg ikke skal angre senere. Men det tar så forbaska mye tid, jeg tror likevel det er verdt det. 

Her er noen av instrumentene i sangen som faktisk er med i produksjonen, klarer du å høre dem i utgivelsen? (Noen av disse klippene er tidlige demoer og har blitt jobbet på i ettertid, men de er fremdeles med i miksen).

Det er mye greier under panseret på de fleste låter, selve innspillingen er som sagt, den enkle delen.

Andre år fullført!

Andre år er nå fullført i dette prosjektet!
54 sanger, 54 kunstverk og 54 bloggposter har blitt utgitt.
Året som har gått skiller seg ut i fra resten av prosjektet, og gjorde på mange måter “opprør" mot sangene som ble utgitt det første året.
Jeg har heldigvis en plan for neste år også!  Men jeg liker ikke å selge bjørnen før den er skutt, så det får jeg skrive mer om neste jul.

Men nå det viktigste. 
Jeg har fått æren av å jobbe med noen helt fantastiske kunstere i dette prosjektet!, jeg vil oppfordre alle til å gå inn på nettsidene deres, samt å sjekke ut utstillingene deres!
Jeg vil rette en varm takk til dem alle!

Torje Sæbø
Magne Sandnes
Tom Kosmo
Tim Ekberg
Rikke Darling
Eigil Forberg
Susanna Kajermo Törner
Petter L Nøstdal
Magnar Moen
Martin Whatson
Christian Bøen
Marius Martinussen
Henrik Skóra
Simone Hooymans
Håvard Legreid
Robert Høyem
Vilde Salhus Røed
Vegard Vindenes
Neoyookai
Aurora Cornelia
Arne Bakke

Også en stor takk til alle kunstnere som har levert kunst til musikk som kommer i årene fremover!

Ha et supert nytt år!!!!

Wrap The Morning Around Me

Jeg husker faktisk ikke nøyaktig når "Wrap The Morning" ble komponert, men jeg har diverse opptak av den, blant annet fra 7. klasse på ungdomsskolen, så det er en stund  siden. 

Det finnes mange forskjellige versjoner av sangen. Blant annet en elektrisk/psykedelisk versjon jeg gjorde med bandet Woo rundt årtusenskiftet (som kanskje blir gitt ut i en annen sammenheng (kanskje kanskje)). 
 
Denne utgivelsen er den siste innspillingen jeg har av sangen, og ble gjort i 2001. 

Search Forever!

Search forever ble  skrevet og spilt inn i 2001. 

Men mesteparten av sangene i samlingen (The Book Of Parallell Worlds) ble komponert når jeg var rundt 14-15 år  (1993-1995).

Selv om "Search Forever!" var ferdig innspilt , valgte jeg å erstatte  trommene og Wurlitzer pianoet, med nye opptak, da de opprinnelige opptakene var gjort på samplere.
Resten av instrumenteringen er fra den opprinnelige innspillingen. 

Faktisk så endte jeg opp med å  ta opp igjen trommene på hele samlingen i all hast på under to timer kl 4 om natten, men det er en annen historie. 

Verket i seg selv er ganske så progressivt og crazy. De er delvis fordi jeg var ung, og er litt av poenget med å gi ut så tidlig musikk.  Uten dette prosjektet hadde aldri denne samlingen blitt utgitt. Det gjelder en god del av materialet i dette prosjektet, spesielt akkurat i år. 

The Making Of A Scar

Med denne sangen nærmer vi oss slutten på verket “The Book Of Parallell Worlds”. 

Der er fortsatt noen deler og variasjoner som ikke har blitt presentert her, og som vil bli unike for albumet.
Jeg håper å få gjort dette arbeidet så fort som mulig, og slippe hele albumet snart, men andre sanger og musikk prosjekter venter..

Sangen ble laget for, og øvd på med bandet mitt "Woo". Dette er ikke et øvings-opptak dog, men jeg ville ha litt av den rå og lurvete sounden.  

Mesteparten av "verket" ble spilt inn på nytt  (egentlig gjelder det alt som har kommet ut i år), men jeg hadde heldigvis (og uheldigvis) noen tidlige innspillinger av noen sekvenser. 

Tidligere innspillinger er bra for å få den originale sounden, men det er ikke alltid enkelt å forholde seg til disse tidlige opptakene, i motsetning til å spille inn alt på nytt. Det gjør at jeg som oftest spiller inn et par versjoner først, uten å høre på versjoner jeg har liggende, så sammenligner jeg alle versjonene, før jeg går i gang på den endelige utgivelsen. 

Denne sangen hadde jeg ingen studio innspilling av, men den sitter støypt fast i minne og muskler. 

Father Of Rain, Daughter Of Light

Denne sangen var på mange måter starten på komposisjonen av verket "The Book Of Parallell Worlds".

Opprinnelig hadde sangen mange referanser til de andre sangene.
De fleste direkte referanser har med tiden blitt borte.  Litt som en støpeform, eller et stillas som blir tatt ned etter konstruksjonen er ferdig.

Sangen var egentlig 7 minutter lang, og jeg skar vekk mange temaer og deler som var unike for sangen, (samt deler som refererte til andre sekvenser).

Det er selvfølgelig ikke den eneste sangen som har grener til resten av verket, men hovedfokuset for alle sangene var at de skulle være 100% selvstendige og ikke spise hverandre opp! Samtidig som de likevel skulle oppnå en større helhet når verket høres i sin helhet. 

Alternatives To Reason

Denne sangen dykker dypere inn i verket "The Book Of Paralell Worlds”. 
Denne "verdenen" er ganske  annerledes enn de to foregående. Her er det flere takt, tone, og tempo forandringer, enn ord i sangen. 

Arrangementet er også slik at rytmene, eller “beats'ene" blir seigere etterhvert som mer intensive partier tar over. 

På en måte, prøvde jeg å lage et sett med forskjellige "naturlover" for sangen, som har små forandringer på mikronivå, men på en måte som gjør at sangen flyter naturlig under disse lovene. 

Tematikken for disse sangene er basert på at vi mennesker lever i (og forholder oss til) mange parallelle verdener hele tiden, både personlig, geografisk og kulturelt.  Men felles for de alle er at de er synspunkter på en og samme historie. 

En ny verden presenteres neste fredag.

Games

Games er del to av verket "The Book Of Parallel Worlds"

Det er ikke så lett å si så mye om disse sangene uten å referere til hele verket (som ikke er  presentert ennå).

"Games" er en av de siste sekvensene som ble laget for dette verket. Mesteparten av musikken som blir skrevet til en sang, ender som regel ikke opp i den ferdige komposisjonen, det gjelder også i dette verket. 

Sangen starter med fire “eBower” (elektrisk bue for gitar) fremført på en akustisk gitar.  Tonene blir glidd oppover strengen, uten å trykke strengen ned på gitaren. Da får man en glissando. Om man hadde trykket strengen ned mot halsen (på gitaren), ville glissandoen blitt “hakkete". 

Når jeg startet å produsere dette verket, tenkte jeg meg at "Games" kom til å bli en av de enklere å få til. Noe som den trolig er,  det tok meg likevel en måned lengre enn planlagt å fullføre den. Ofte er det enkle, det vanskeligste å få til.

Kunsten er laget av Marius Martinussen, en fantastisk kunstner. Bildet var ikke tilgjengelig i høyoppløselig format, så, jeg måtte bruke en god del tid, på å oppskalere det til en brukbar oppløsning. 

Don't Hide Underground

"Don't Hide Underground" er første sang ut i et større verk/konsept  album, med navn "The Book Of Parallel Worlds". 

Jeg husker godt når jeg presenterte denne sangen til bandet (Woo) for første gang.
Vi (Woo) hadde akkurat flyttet til Bergen og manglet øvingslokale.
Spillejobber var nærliggende og (fantastiske) Hans Petter Ulstein, tilbød rommet sitt, i kollektivet hans, som øvingsrom. For å gjøre galskapen komplett, bygde vi nye gipsvegger med isolasjon og alt utenpå veggene i rommet hans, og dekket til med akustiske tepper. Alt dette for å øve en ukes tid. Deretter tok vi alt ned igjen. 
Dette var bare begynnelsen på galskapen som skulle komme senere.
Hans Petter var en fantastisk manager og god venn av oss. Jeg vil egentlig kalle han en femte bandmedlem. Det er så mye som vi ikke hadde fått utrettet uten han. 

Store deler av verket "The Book Of Parallel Worlds", ble komponert mye tidligere enn sangen "Don't Hide Underground". Disse konsept albumene lever ofte sine egne liv, og kan ta (meg) uendelig lang tid å fullføre. 

Jeg vil prøve å presentere hele verket  i sin helhet utover høsten. 
Så mer info følger. 

Horizon F185

Horizon F185 er en helt tilfeldig plukket gitar improvisasjon fra den 18 Februar 2005, derav navnet.

Improvisasjoner er som  “meditasjoner" for meg, jeg har sikkert 1000 slike på opptak (med forskjellige instrumenter og stemninger). Felles for dem alle er at de ikke er tiltenkt et publikum,  og at jeg aldri, i min villeste drøm hadde forestilt meg at noen skulle høre dem.

Derfor synest jeg det var kult å gi ut en i dette prosjektet!  Det blir litt som et realityshow i musikk form på en måte. 

Siden improvisasjonene er uten "mål og mening" valgte jeg å ikke editere vekk noe som helst, eller pynte for mye på den. 
Jeg er ikke spesielt fornøyd (eller misfornøyd) med akkurat denne heller. 
Og siden disse opptakene ofte er lange, og så mange, plukket jeg faktisk bare en tilfeldig, og ga den ut som den var. 

Improvisert musikk har muligheter til å strekke seg til steder som komponert musikk (med faste rammer), ikke klarer. 
Dette er også en kul ting på konserter, da man kan skape en stemning som er felles for artisten og publikum akkurat i øyeblikket. 

Aurora

"Aurora" handler om begynnelser. Vår, morgen, alt som er ferskt og nytt.

Teksten handler om en ung kvinne som flytter hjemmefra, for å starte sitt eget liv. 

Jeg komponerte sangen når jeg var rundt 14 år.
Den ble aldri fremført for et publikum, da den var en (av så mange sanger), som ikke passet med rock imaget, som jeg ville fremme den tiden. 

Men, som med de fleste sanger, hadde jeg en plan om å gi den ut på et senere tidspunkt. 

Det er en akustisk sang, og det var moro å få den til å bli nærmest psykedelisk mot slutten, med å bruke akustiske instrumenter. 

 "Aurora" er egentlig en del av et større "verk", med flere deler, sekvenser og melodier. 

Yin & Yang

 "Yin" og "Yang", er to av de tidligste sangene i dette prosjektet. Laget før jeg startet noen av de musikkgruppene som jeg nevner i bloggen min

Kanskje unødvendig å si, er de fra en tid jeg studerte klassisk gitar. Som jeg gjorde i 6-7 år.
Jeg husker at jeg var skuffet over den konservative tankegangen man lærte seg der (selv om jeg elsket musikken). Eg ville være en utforsker, en oppfinner, ikke et museum. 

Eg var nok en skikkelig drittunge for gitarlæreren min. Og jeg ville bevise at man kunne spille bedre med moderne virkemidler (som plekter) og mine egne teknikker enn hva man kunne på den tradisjonelle måten. 
Jeg øvde inn de gamle verkene på min måte. Jeg brukte timer og år på å få det til, men jeg tok selvfølgelig feil, verkene var 100 ganger enklere med de kjente og kjære teknikkene. 

Det spillte ingen rolle, det var veien som var målet, og det var (og er) en måte å utfordre og utvide palettet. Jeg ser litt på det slik en maler velger papir, pensler, blekk eller pastell. Jeg øver alltid så vanskelig som jeg kan på nye sanger (for å si det enkelt). 
Hvordan man tilnærmer seg en tone på en gitar, har betydelig flere utfall enn faktisk antall toner på selve gitaren (i motsetning til et piano feks). 

Akkurat desse sangene er to av mange "akustikere" som ble laget ganske kjapt, og jeg har versjoner av dem i fleng: med og uten plekter, stakkato, legato, med klassisk gitar, og med tykke stålstrenger mm. Opprinnelig spillte jeg "Yin" inn kjappere, men det ble for drøyt for vokalen, så jeg prøvde senere, det ble for seint for gitaren. 

Jeg øvde mye på piano sonater (på gitar) den tiden og disse er ment som en slags krysning mellom en sonate og en etyde. Jeg ønsket også aller helst å bruke stakkato versjonen (av Yin) på gitar, fordi den er gøyest, men det ble for diffust for vokalen også. 
Jeg måtte gå for en "polyfonisk legato" versjon med "hengende bass". 

Stykkene "Yin" og "Yang" er ellers laget for å være ekstremer av hverandre på flere måter, samtidig som de er to sider av samme sak. Teksten er også slik, med flere ekstreme sider av en problemstilling. 
Jeg prøvde å få dem til å bli nesten ukomfortable i uttrykket, noe som er litt tøft som produsent å jobbe med. Men jeg lykkes med det. 
Å bli ukomfortabel altså. 

Stykket var aldri ment for utgivelse. Opprinnelig var det et (av flere) personlige "stykker" laget nærmest for å underholde meg selv, av kjedsomhet, etter 12 timer med gitar øving.  Samtidig var det ekstremt tabu for meg å offentlig gi ut for tekniske ting på gitar.

"Yang" har en mer piano tilnærming i seg, men har tre legato linjer gående (en per streng) i motsetning til et piano, hvor man bruker pedalene for å få akkordene til å gå over i hverandre.

En etyde er et øvingsstykke for et instrument, men kan fremdeles være en fullverdig komposisjon. I strykerverdenen blir en etyde gjerne øvd på med forskjellige teknikker for å mestre instrumentet bedre, 

"Yang" er på mange måter mer krevende (øingsstykke) som sådan enn "Yin", som også var litt av poenget. 

Keep Your Arms Open

Jeg fant mye av denne (versjonen av sangen) på en gammel minidisk, etter å ha gjort research til prosjektet. 
Sangen i seg selv ble spillt (med bandet Woo) i mange år, og i forskjellige kledninger og fasonger. Denne versjonen ligner mest på, slik den ble spillt mot slutten, og har røtter alle veier. Fra akustisk (barokk stil), til syre eksperimentelle greier mm. Det er en positiv sang. 

Vi spillte den aldri på konserter, og vi spillte den aldri likt to ganger, men den ble improvisert på, fra jeg var midt i tenårene. Jeg tror faktisk at vi øvde på den allerede første uke med bandet Woo, sammen med maange andre sanger.  Derfor synest jeg det var viktig å få den med i prosjektet. 

Jeg måtte gjøre mange opptak på den før jeg var fornøyd (takk Geir Arne), på sluttversjonen endte jeg opp med å spille alle instrumentene selv, siden jeg hadde forandret så mye på ting og tang at tidligere opptak, umulig kunne brukes.

Noen av de særeste "rytme instrumentene" som ble brukt her, var en madrass og en haug med pappkasser, ved siden av 8 shakere, og trommer i fleng. 

Mer musikalsk biografi neste uke. 

Satan's Brother Miles

Sangen ble laget for bandet mitt Woo, i sin tid. Men kun fremført en gang, så vidt jeg husker, og det på en sporadisk jam kveld. Derimot ble den ofte "dradd" i øvingslokalet, (sangen altså). Vi hadde et enormt repertoar, og øvde relativt lite på sanger som faktisk ble fremført.

Produksjonen er delvis inspirert av klassiske tegnefilmer og de audiovisuelle virkemidlene i dem, (de visuelle virkemidlene har jeg kanskje ødelagt med forrige utsagn). 

Geir Arne Ose kom flyvende for å spille på denne sangen (blant annet) uten å vite hva han skulle spille på. 

Selve innspillingen av sangen tok ca 15 minutter, med gitarer og alt. Ingenting ble tenkt på to ganger. Jeg derimot, hadde forberedt meg godt på forhånd i studio, slik at alt var klart for opptak av 20 sanger. 

Som basis for akkurat dette opptaket, brukte jeg et gammelt minidisc opptak, slik at trommer og gitarer kunne spilles relativt direkte opp på dem. Dette, mest som et sikkerhetsnett for Geir Arne, i tilfelle han ikke husket "groovet" i sangen (det gjorde han). Resten av produksjonen ble gjort på en kveld. Noe som aldri skjer egentlig.

Jeg bruker sykt mye tid på sangene. Akkurat nå holder jeg på med tre produksjoner, som jeg har forkastet og startet på nytt med, over 5 ganger siden 2014. Så flere måneder med arbeid, som blir forkastet, er mer normalen.

Flere bilder ble vurdert for utgivelsen. Siden sangen hadde cartoon elementer, og på tross av at jeg nylig hadde brukt et av Susanna K. Törners fantastiske illustrasjoner, måtte jeg slå til med henne igjen, da jeg syntes bildet passet perfekt til sang og tittel. 

Audun burde spillt bass på denne sangen, men var ikke tilgjengelig under opptakene.

I Went

"I went" ble tatt opp live med Bjørn Tore Kronen Taranger på trommer, i bandet mitt Ninth. 
Foruten en ekstra elektrisk og akustisk gitar (som er lagt på som to ekstra strøk med maling), er ingenting tuklet med i studio.  
Instrumenteringen her er enkel: trommer, gitar og Rhodes. Punktum. 

Gitaren (en Les Paul med parallell-koblede mikrofoner) står for den tynne, litt harpelignende lyden.  Mye av sounden kommer fra tromme, og rom mikrofoner, som fanger opp resten av instrumentene. 

Den første versjonen jeg laget av sangen, var mer som et industrielt elektronika stykke som gikk fort, og i E dur. 
Versjonen nå (F moll, freetime tempo) prøvde jeg å holde så "clean" som mulig i god gammel (pre 70-talls) produksjons stil. 

Min store Motown/Stax åpenbaring som gutt, har hatt en del å si for noe av musikken jeg lager, men mer som en innfallsvinkel. 

Når det er sagt...  jeg liker ikke begrepet funk. Da tenker jeg fort på Ten Sing, Jamiroquai og slap-bass fra 80-tallet. (ingenting i veien med Jamiroquai og Ten Sing nødvendigvis, det er bare mer sjanger fokus der)
Jeg liker ikke R&B begrepet heller, da tenker jeg platt listepop.  
Men, den orginale innovative musikken med den råe attituden er fremdeles banebrytende. 
Og den er fra en tid da R&B, Funk og Soul var, på en måte, tre sider av samme sak.

Men nå ble det mer om røttene enn frukten igjen.  
Kanksje like greit. 

På opptaket:
Bjørn Tore Kronen Taranger: Trommer 

I Am All That I'm Looking For

På bussen denne tirsdagen, leste jeg et facebook innlegg fra min venn og musikk entusiast Håvard Krøvel Velle, om en lang buss tur. Dette inspirerte meg til å skrive litt om min bussreise.

Når jeg sitter på bussen på vei hjem fra studioet, er det som regel at jeg skriver blogginnleggene mine. Jeg må ta to busser for å komme til Bergen sentrum (hvor jeg da bor). Begge bussene tar ca 10-15 minutter hver, samt en ventetid på 10-20 minutter mellom bussene. 
Jeg bruker å skrive den norske på den ene bussen og den engelske på den andre. 
Passe hektisk, slik som jeg liker det.
 
Når det er sagt, liker jeg aller best å blogge i solen. Egentlig liker jeg å gjøre alt i solen. Tidligere, brydde jeg meg fint lite om slikt, nå bryr jeg meg fryktelig mye om det, selv om jeg sjelden tar meg tid til det.  
Strandferie funker absolutt ikke for meg.  Jeg må gjøre noe i solen, ligge og sole seg er tortur. Det er jeg alt for utålmodig til. 

Ok, angående "I Am All That I'm Looking For"

Har vi alt vi ser etter?
Har vi noe som helst i oss?
"No man is an island" skrev John Donne
Men stemmer det egentlig?

Ja og nei, tenker jeg.
Alt og ingenting er sant. 
Opplevelser må nødvendigvis alltid være illusjoner. Det er tolkninger av sanseinntrykkene våre og fantasien.
Det betyr ikke at de er usanne. 

En sannhet er at vi reiser rundt på en kule i enorm hastighet rundt et sort hull.  Men hva er en kule, hastighet og sorte hull?
Det er et språk for å forklare noe, sammenhenger, observasjoner slik vi ser dem, slik vi har erfart dem. 
Er de sanne? Ja og nei. 

Sånn sett, tror jeg at vi har det vi ser etter (og trenger) i oss. Ikke i hodet alene, men i gjerningene våre. 
Gjerninger kommer av valg, som kommer fra hodet. 
Fra hodet kommer erfaringer og tanker som vi opplever som sannheter, sanne eller ei.

Nok hurtigtenkt bussfilosofi! Jeg er fremme nå (med bussen altså, ikke på noen som helst annen måte). Og ikke ta meg på ordet, eller tro at noe av det jeg sier er helt sant eller usant. 

Med meg på inspillingen:
Bjørn Tore Kronen Taranger: skal ha "credit" for å spille trommer på sangen, som jeg desverre måtte erstatte med min egen ekspertise, dette var på grunn av at jeg ikke likte cymbalene vi hadde satt på slagverket. Bjørn Tore gjorde ellers en knall jobb, som alltid!

View fullsize

Det er fredag og sangpremiere for sangen "Assassin" som akkurat ble ferdig i tide, fredag morgen. Senere på kvelden og vi er i full gang med neste låt "I Am All That I'm Looking For"

Assassin

Sangen ble spillt inn "live" sammen med gjengen i bandet Ninth.

Jeg vurderte sterkt å ikke inkludere denne sangen i prosjektet av forskjellige grunner, ihvertfall ikke så tidlig. Den har sin egen spesielle plass i prosjektet dog, som blir vanskelig å forklare akkurat nå. 

Deler av instrumenteringen ble komponert sammen med sangen "Godsped", og de var i begynnelsen en og samme sang. Men det er lenge siden, og jeg var knappe tenåringen. 

Typisk nok har mesteparten av sangen forandret seg over lang tid, og den har vært gjennom flere bandsammensetninger, i forskjellige former. 

Selve miksen bærer preg av at sangen ble tatt opp "live" og jeg liker å bryte reglene så godt som jeg kan fra låt til låt (blant annet mht. hvordan ting ligger i miksen). For eksempel synest jeg råheten i indie opptak er minst like kult som amerikansk rock. Ikke det at det er noe uvanlig med det. 

Det er selvfølgelig en grunn til at Motown funk låter annerledes enn punk, og selvfølgelig har det med musikerne å gjøre, sammen med agendaen til utrykket. Men rent sonisk ligger det fysikk bak også, noe som miksere og produsenter benytter seg av. Lydbølger har sine egne gode og onde sider, som varierer med tempo, volum og utrykk. I musikkproduksjon er de et språk i seg selv, som ofte skal kommunisere mot en gruppe mennesker med et visst livssyn, altså et publikum. Altså et marked. 

Men jeg klarer ikke å styre meg når det kommer til slike ting, gi funk trommene en punk sound kanskje med masse (ekte) romklang, og hardrock gitaren, en synth/clean lyd. 
Klipp opp trommene midt i sangen og fyr på med analoge synth filtere, gi bassgitaren vreng og masse diskant. Legg så til den rolige og langstrakte melodien, på det som var et live opptak. 

Og jeg har troen på mennesker jeg ;) i vårt multikulturelle samfunn, så tror jeg til og med oldemor begynner å skjønne musikkverdenens mangfoldige utrykk (kanskje hun skjønner best). Minst av alt skjønner musikere det, rent generelt, om man skal tro på hitlistene (noe som ingen gjør lenger, håper jeg?). 

Jeg ser på sjangere som døde. Alle sammen!  Når noe blir en sjanger, er det fanget og allerede stilt ut på museum. Det betyr ikke at jeg ikke elsker musikken, men det er ikke noe å trakte etter som kunstner.*

Men en god ting har alle disse sjangerene hatt til felles, som jeg vil holde i live: De har alltid gitt f. i hvordan ting har blitt gjort før. 

Trommer: Bjørn Tore Kronen Taranger, Geir Satre

(*jeg vet, samme ord tre ganger i en setning, skål for å bryte regler!)

Remember

Med «Remember» arrangementet, prøvde jeg å sette diverse «klassiske» stilarter opp mot moderne energiske utrykk, og strekke det langt. 
Instrumenteringen er helakustisk, bortsett fra en elektrisk gitar (med klarlyd) Jeg prøvde å få den til å bygge seg opp til å bli like intens som om den skulle blitt spillt med fullt trøkk av et hardcore band, eller strykeorkester om du vil, men altså uten vreng eller strykeinstrumenter. Dette var bare en av mange agendaer med sangen dog. 

Instrumenteringen er delt opp i tre seksjoner.
For å klargjøre rollene deres, har jeg lagt ved isolerte spor av gruppene:

1 Sang:

2 Strengeinstrumenter: Flygler, Gitarer (akustisk og elektrisk), Kontrabass

Strengeinstrumentene spiller i 4-dels takt, (det vil si dobbelt så få slag som høres på opptaket) og så har jeg valgt diverse ekkoer for å lage 8-dels rytmemønsteret som sangen har. Dette er for å få en mindre frenetisk klang, sammen med en følelse av rom og kontinuitet (for å ikke repetere meg selv for mye, kan du lese mer om dette i bloggen: All Ends Here). 

 3  Slaginstrumenter: Pauker, Basstrommer, Tammer. Afrikanske trommer. Skarptrommer, egg, tamburiner, rangler, og mye mer. 

All klang på instrumentene generelt kommer fra opptaket. Ingenting ble fikset på i editering, så her finner man «det menneskelige elementet»  i stor grad. 
 

Paukene utmerket seg som spesielt tidkrevende av to grunner:  det er pauke på hver eneste tone igjennom hele sangen, og jeg måtte ha cirka en og en halv oktav med kromatisk stemte pauker, som skulle spilles inn 2 ganger. Det blir 36 pauker!

Jeg hadde kun 3 pauker tilgjengelig så jeg stemte dem i 3 toner av gangen og spillte de tre tonene (der de skulle være) igjennom hele arrangementet. Så ble de stemt om og kjørt på med neste tre toner igjen og igjen (og igjen..)

Pauker må stemmes litt som et piano, men også etter hvor hardt du slår på dem, og slik at overtonene i pauken passer til intervallet som blir spillt i det gitte øyeblikk. På lyse toner må du bruke en lys pauke og på mørke toner en annen, så det er ikke fritt frem. Det tok rundt to uker å bli fornøyd med paukene. Jeg brukte 7 mikrofoner per trio med pauker, så da sitter man igjen med 84 spor med bare paukene. Resten av trommene i slike produksjoner har typisk nok 5 mikrofoner per instrument, så vi snakker hundrevis av spor med perkusjon. Resten av instrumentene (og sang) får også samme behandling. Og på toppen av det måtte jeg spille alt selv. 

Når det er sagt, gikk inspillingen ganske på skinner, og er langt ifra en spesielt drøy session, med tanke på spor og mengde instrumenter.